Min erfaring med kompostering av matavfall i varmkompost.
Kjempegøy å kompostere matavfall. Miljøvennlig og rimelig er det også…
Om et par uker er det ett år siden jeg begynte med varmkompostering av matavfall. Hver eneste dag blir den isolerte kompostbingen “matet” med 1,5 til 2 liter matavfall. Det er både spennende og morsomt. Jeg får det jo til!
Som jeg har skrevet tidligere, fikk jeg nesten bakoversveis den attende dagen etter oppstarten. Da slo varmen imot meg straks jeg åpnet lokket til varmkomposten, det kom røyk (dvs. mye damp) fra bingen…
Slik får du fart på varmkomposten
Siden har jeg klart å holde koken i varmkomposten, selv om det har forekommet noen temperatursvingninger og perioder med mindre aktivitet. Dette har helst skjedd når vi har vært bortreist, eller hvis utetemperaturen har krøpet under null grader i flere dager. Hvis prosessen har vært laber i bingen, har jeg helt i en bøtte med det varmeste vannet fra springen, og snart produserer jordfabrikken atter for fulle mugger.
Rekeskall gjør også susen. Når skallet graves litt ned i komposten og dekkes til, får komposten en boost samtidig som det ikke blir noen lukt. Jeg har også benyttet “Snabbkompost” (hurtigkompost), et middel som selges i hagesentre for å sette fart på komposteringen. Dette har fungert til en viss grad, men godt varmt vann blandet med sukker, gjør samme nytten. Bare pass på at komposten ikke blir for våt, det er heller ikke bra. Husk også at det er viktig av og til å rotere på det som ligger og godgjør seg i kompostbingen, grave litt dypt og vende litt på innholdet. Omkalfatringen øker tilførselen av oksygen, noe som er viktig for komposteringsprosessen.
Les også “Nye triks i varmkomposten”
80% full varmkompost etter 50 uker
Jeg startet 24. februar 2019. Kompostbeholderen rommer godt og vel 200 liter. Etter ett år er den blitt ca 80% full. I tillegg til matavfallet har jeg også hatt i overkant av 3 sekker kompoststrø i bingen. Matavfallet må blandes med strø, hvis ikke blir det for mye nitrogen i forhold til karbon i den ferdige jorden. Består kompostblandingen av 1 del strø og 3 deler organisk avfall, får man ypperlig plantejord.
Jeg er strålende fornøyd, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det etter et helt års drift fremdeles ikke har vært nødvendig å tømme varmkomposten. Mikroorganismene gjør en kjempejobb, de bryter ned matavfallet utrolig raskt. At volumet med ferdig kompost er så beskjedent tatt i betraktning de store mengder matavfall og strø som gjennom året er blitt lagt der, er nesten ubegripelig.
Mange gode argumenter for kompostering
Det beste av alt; komposteringen er viktig for miljøet (les mer her). Dessuten reduseres søppelavgiften. Det går fra 4 til 7 uker mellom hver gang restavfallet tømmes hos oss nå. Før ble det gjort ukentlig, noen ganger annenhver uke. Det aller meste av husholdningsavfallet blir nå enten kildesortert – og organisk avfall, med noen få unntak, går rett i komposten.
Sist, men ikke minst; ferdig kompost blir verdens beste jord. Den er så næringsrik at den ikke bør brukes i ren tilstand, men blandes ut med annen jord i forholdet 1 del kompost til 5 eller 6 deler jord.
Kompost er bedre enn annen gjødsel, og grønnsakene på friland, samt plantene i drivhuset, har allerede begynt å glede seg veldig til de skal kunne nyte hjemmelagd jord gjennom en lang vekstsesong. Hipp hurra!
Anbefales: “Den aller beste jorden”
Min varmkompost anbefaling
Har du mulighet til å kompostere, vil jeg anbefale deg å gjøre dette. Det er en kjempeartig, spennende og meningsfull aktivitet til det beste for såvel lommeboken som miljøet! Løp og kjøp, men les først dette.
Les mer om Jordfabrikken
Se “Test av binge til varmkompost”
