Den vanskelige bekjennelsen
Innrømmelsen som satt langt inne.
Tekst: John Steffensen. Illustrasjonsfoto nedenfor: Elijah M. Henderson / Unsplash
Dagens ord har rammet meg mer enn en gang, særlig i oppveksten. Og jeg merker at det fremdeles kan være vrient å leve opp til dette. I dag er det mange som syns det er vanskelig å stå frem og vedkjenne seg sin kristne tro. Det å bekjenne et kristent livssyn sitter langt inne hos enkelte. I hvert fall kan det virke slik…
Da jeg var 16, var jeg leder for en gutteklubb i Ynglingeforeningen i Bergen. Mitt store forbilde var foreningens sekretær, Kjell Grønner. Han hadde en sølvring som jeg likte godt, så godt at jeg ønsket meg en tilsvarende. På ringen var det loddet på et KFUM-merke, dvs. symbolet for YMCA, Kristelig Forening Unge Menn. Ynglingen assosierte seg med den verdensomspennende organisasjonen, og i Bergen var jeg blitt leder for en gutteklubb. Nå hadde jeg også fått en KFUM-ring…
Les og se Kjell Grønner om “Nåde”
Sølvringen med KFUM-merket skulle snart bli en lei utfordring for meg. Ikke lenge etter at jeg stolt hadde kunnet sette ringen på fingen, dro jeg på campingtur med mine foreldre. Min bror var i militæret, og dermed var jeg det eneste barnet i bilen, der også min tante og onkel var med. Hendelsen som opplevdes problematisk, skjedde på en campingplass like utenfor Västerås i Sverige. Vi hadde nettopp ankommet og satt opp teltet, da jeg traff tre jevnaldrende svensker i nærheten. To gutter og en jente. De kjente hverandre godt, og snart ble jeg også inkludert. De tre tenåringene virket røffere enn meg, og jeg var ikke sikker på hva de ville si om de skjønte at jeg var med i KFUM, og at jeg regnet meg som kristen.
Jeg hadde ikke før tenkt tanken, da jeg la merke til at en av guttene fulgte mine håndbevegelser. Han hadde trolig fått øye på et eller annet, for han stirret på høyrehånden min. Det ante meg at det var KFUM-merket han hadde oppdaget. Derfor la jeg straks hånden bak på ryggen der ingen kunne se ringen med merket. Jeg våget ikke å røpe overfor de tre at jeg var kristen.
Men min dårlige samvittighet stilte meg snart et puss. Jeg hørte en stemme inni meg som sa; Hvorfor gjemmer du hånden din på ryggen, John…? Etter litt tok jeg hånden frem igjen, bare med den forskjell at jeg i løpet av et sekund hadde snudd ringen slik at KFUM-merket nå befant seg inne i hånden, skjult for de tre ungdommene jeg ønsket å være sammen med.
Igjen hørte jeg stemmen inni meg: Hvorfor skjuler du KFUM-merket, John? I samme øyeblikk sa gutten som hadde stirret på ringen for litt siden: “Få se..!” “Eh… hva mener du?” prøvde jeg. “Ringen din, få se ringen din…” Jeg rakk litt motvillig hånden frem med baksiden opp. “Nei”, sa han, “andre siden…”
Så snudde jeg ringen, slik at den stod rett vei. Da skjedde noe uventet. Gutten utbrøt: “KFUM? Er du med i KFUM…?” Og før han fikk fortsette, startet jeg min feige retrett: “KFUM er en forening der vi har det kjekt sammen, spiller fotball, drar på turer, har morsom underholdning…” Men svensken avbrøt meg snart og sa: “Er du med i KFUM? Det er vi også! Vi er ledere i KFUM på hjemstedet vårt!”
Akkurat da kunne jeg ha sunket gjennom et synkehull i bakken. Jeg var dødsflau, flau over å ha blitt avslørt på en så tåpelig måte. Jeg hadde oppført meg utrolig feigt, jeg hadde ikke sagt det slik som det var, jeg hadde pyntet på sannheten og ufarliggjort den. Jeg hadde ikke villet vedkjenne meg min tro. Jeg hadde fornektet Jesus.
Umiddelbart dukket Matteus 10, 32-33 opp i hukommelsen. Jeg visste at Jesus hadde sagt noe om akkurat dette:
“Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.”
Les også om veien, sannheten og livet
Min trøst var at jeg ikke var den eneste Jesus-venn som hadde sviktet Herren. Apostelen Peter, “Klippen”, hadde fornektet sin herre tre ganger da Jesus ble tatt til fange. Men Peter angret inderlig og ble tilgitt. I så måte var jeg i samme båt som ham…
Les også det forrige “Til ettertanke”: Hevnen er ikke søt