Han som mistet alt.
Det var tankevekkende det som den kristne eritreeren sa. Hans land hadde i flere tiår vært arena for umenneskelige lidelser ut fra religiøsitet og etnisitet. Den voldelige og hensynsløse uroen hadde også rammet de kristne i landet. Eritreeren sa: «Dere i Vesten sier at det ikke fins noen Gud, siden det skjer så mye vondt i verden. Men vi klarer ikke å holde ut alt det vonde, uten å leve i troen på at det fins en god Gud som er med oss i lidelsen.»
Dette er tankevekkende formulert fordi utgangspunktet for eritreeren og oss i Vesten er ganske ulikt. Eritreeren opplevde sterk undertrykkelse på kroppen. Det eneste han visste om dagen i morgen, var at ville bringe enda mer lidelse til ham og hans folk. Likevel ga han ikke opp håpet, fordi han visste at det fins en Gud som er hos ham – uansett hva som skjer.
Les flere: «Til ettertanke»
Tankene går til Jobs bok i Det gamle testamente. Job var en god mann, rik og velstående. Han var hele livet trofast mot Gud. Alle syntes om Job, han var høyt elsket av venner og familie. Men selv om Job var gudfryktig, slapp han ikke unna lidelser. Han ble uvanlig hardt prøvet. Han ble rammet av ulykke, dyrene hans ble stjålet, lynet tok alle sauene og gjeterne hans, barna ble drept i en ørkenstorm, og til sist ble kroppen hans dekket av farlige byller. Jobs prøvelser var enorme, og det store spørsmålet var: Hvordan kan Gud la alt dette skje med ham?
Det er mange som sier at de ikke kan tro på en rettferdig Gud når mennesker utsettes for lidelse. Det tilbakevendende spørsmålet blir: Hvorfor? Hvorfor sykdom, hvorfor lidelse, hvorfor urett – hvorfor griper ikke Gud inn og gjør noe med alt det vonde?
Bibelen har ett svar på dette; alt som er godt er skapt av Gud. At det finnes så mye vondt, skyldes tre «fiender» som har sneket seg inn i vår verden. Bibelen kaller disse fiendene djevelen, synden og døden. Alle mennesker er rammet av synden og kan kalles syndere. Det nytter ikke å skylde på andre, for alle mennesker har behov for å be «forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.»
Job klager sin nød, han er dypt fortvilet. Han går så langt som til å forbanne den dagen han ble født. Det må være bedre å ikke ha levd, enn å oppleve alt dette vonde. Han bebreider Gud: Hvorfor gi liv når livet bare fører til lidelse?
Jobs venner prøver å trøste og forklare, men ingen av deres forklaringer holder mål. Til slutt blir vennene lei av Jobs klaging og svikter ham. I Jobs bok kan vi lese om samtalene mellom Job og vennene hans fra kapittel 3 til og med 37.
I hele kapittel 38 får vi så Guds svar til Job. «Hit kommer du, men ikke lenger. Her brytes dine stolte bølger» (vers 11). Kanskje det er slik at Guds svar ikke ble som Job hadde forventet? For kan det være at Gud svarer Job uten helt å svare ham? For Jobs bok gir ikke noe enkelt svar på lidelsens problem og på alle våre «hvorfor». Svaret handler om å overlate alt til Gud – og ikke bli fristet til å være Gud lik. Det er så mye ved Gud som er overveldende og uforståelig. Det som nytter, er å bøye seg for Gud og tro på at han er til å stole på – uansett hvor meningsløst og uforståelig livet synes å være. Vår evne til å skjønne hvordan verden henger sammen er svært begrenset. Det er bare han som har skapt alt; Gud, som ser den store sammenhengen. Den sammenhengen vil menneskene aldri kunne forstå. Det er bare Gud som har vært med fra begynnelsen, og som kjenner alle hemmelighetene i universet. Jobs bok blir et tankevekkende portrett av en mann som aldri ga opp overfor Gud. Han fortsatte å rope til Gud for å få svar. Til sist svarte Gud ham. Svaret var annerledes enn hva Job hadde forventet eller endatil håpet på. Men svaret ga i seg selv lindring, et svar som gjorde lidelsen lettere å bære.
Den danske filosofen og teologen Søren Kierkegaard sa det på sin måte: «Naar Alt er gaaet i staa, naar Tanken standser, naar Sproget forstummer, naar Forklaringen vender fortvilet hjem – da maa der et Tordenveir til!»
Vi strekker ikke til selv. Det er Herrens nåde og hans kjærlighet som er Skaperens endelige svar.
