SD-kort som nekter å samarbeide. Er alt håp ute…?

Når DATA betyr Dobbelt Arbeid Til Alle…

SD-kort som nekter å samarbeide. Hvordan skal jeg få videoopptakene tilbake?

For tiden kjemper jeg med et bittelite datakort som plutselig har nektet å samarbeide. Den lille dippedutten huser alle private videoopptak fra de siste 14 måneder. Under et opphold i Spania ga den lille rakkaren beskjed om at nok var nok, og at det ikke var plass til mer. Sånt er jo forståelig, vi har alle våre grenser. Også et lite SD-kort, selv om det er helt ubegripelig at hundrevis av videosnutter og filmminutter fins lagret på den knøttlille dingsen.

I Spania hadde det seg slik at det ikke var så enkelt å finne butikker som solgte tilsvarende kort, og dermed falt jeg for fristelsen til å slette en tidligere scene som ved et arbeidsuhell ikke viste annet enn føtter, stolbein og golv. Som tenkt, så gjort. Det ene opptaket på vel ett minutt ble slettet for å lage plass til flere Spaniaopptak, men dette skulle jeg aldri ha gjort, for nå nektet SD-kortet å samarbeide mer. Datakortet fungerte ikke lenger. Filmsnuttene var der, men kortet lot seg ikke åpne eller lese. Uansett hva jeg prøvde, hjalp det ikke. Kortet var dødt.

Etter dette har jeg lest meg opp på hvordan en kan gjenskape data på et SD-kort som har sviktet. Flere videosnutter på YouTube er blitt saumfart, filmbiter som er lagt ut av dyktige dataamatører verden over, lærerike og tidkrevende. Jeg har satt meg på skolebenken for å se om jeg kan løse problemet uten å måtte plage andre.

Men dette var lettere sagt enn gjort. Mange timer har jeg sittet med SD-kortet, datamaskinen og kameraet for å prøve å løse den gordiske knuten. Så langt uten hell.

Men… jeg føler at jeg er på sporet, jeg tror jeg skal klare å redde filene. I så måte er jeg optimist. Men gode hensikter, god vilje og stort pågangsmot er ikke nok, men det hjelper på utholdenheten. 

Kjære leser! Kanskje vet du hva jeg skal gjøre…?

Jeg skulle bare slette en eneste scene på SD-kortet. Det førte til at absolutt alle forsvant. Eller gjorde de egentlig det...? Jeg har brukt mange timer på jobben allerede, men så langt er jeg like langt. Men jeg gir ikke opp! (Foto: johnsteffensen.no)
Jeg skulle bare slette en eneste scene fra SD-kortet (nede til venstre). Dette førte til at absolutt alle videoopptakene forsvant, 14 måneders opptak! Eller forsvant filene fullstendig…? Jeg har brukt mange timer på dette allerede, men fremdeles er jeg like langt. Men jeg har ikke tenkt å gi meg på tap… (Foto: johnsteffensen.no)

Jeg skal holde deg orientert om hva som skjer, og hvordan jeg eventuelt klarer å løse problemet, hvis jeg i det hele tatt klarer det da. Men… dersom du, kjære leser, har vært borti tilsvarende krøkkete ting og selv har kjempet med et defekt eller korrupt SD-kort, er jeg takknemlig for forslag. Jeg er overbevist om at kortet – og ikke minst de svært mange videosnuttene – skal kunne reddes. Men kanskje er du den som sitter med nøkkelen til det hele? I så fall; send meg gjerne en mail til jodex@live.no eller «leave a comment» nedenfor.

På forhånd hjertelig takk! Og til deg som ikke har den ringeste peiling på slikt, men som er spent på hvordan sånne kortproblemer kan løses, følg med i dagene som kommer. Jeg skal holde deg oppdatert…

Statusrapport 3 dager senere:

Jeg har fått en del respons på Facebook og gjennom «Leave a comment», og jeg er i gang med fil-redningen. Problemet er ennå ikke løst, men jeg har fått dokumentert at filene fins (dvs. 15,3 GB). De vil bare ikke åpne seg. Jeg har lastet ned et par gratisprogrammer som skal gjenskape videoopptakene, men begge programmene har begrensninger. Når de har jobbet en stund, stanser de opp og jeg får «tilbud» om å kjøpe hele programmet om jeg ønsker å fortsette. Problemet er at prøveperioden (i mitt tilfelle ca 40 minutters arbeide på PC’en) ikke viser noe som helst. Jeg har ikke fått noe signal (tilbakemelding) om at mykvaren klarer å utrette noe. Da blir en heller ikke motivert til å betale 5-600 kroner for å se resten. Kanskje vil det bare ende opp i ingen verdens ting, bortsett fra at jeg er blitt noen hundrelapper fattigere. Jeg kaster ikke penger etter folk.

Jeg håper på flere råd fra deg/dere. Ett av forslagene jeg fikk, var et navngitt it-firma som mot betaling trolig kunne fikse dette. Som sagt, så gjort; jeg skrev mail til firmaet med spørsmål om de ville eller kunne påta seg oppdraget, og hva dette ville koste. Så langt har firmaet ikke giddet å svare meg. Et dårlig signal, spør du meg.

Akkurat nå prøver jeg et program som min nevø anbefalte. Om dette fikser filene, vites i skrivende stund ikke, for programmet trenger tid, en del timer. Jeg kommer tilbake med flere rapporter, så kan du kanskje lære hvordan et SD kort-problem kan løses, om du noen gang skulle havne i en tilsvarende teit situasjon, og ikke minst om problemet LAR seg løse…  🙄 

Statusrapport 9 dager senere:

Dette har vært ni dager med svært mye data… Jeg er firkantet i øynene. Målet har hele tiden vært å åpne eller gjenskape filene på det låste SD kortet på 16GB. Jeg sendte en mail til kortprodusenten SanDisk, og jeg fikk svar ganske raskt, et langt og grundig svar. De foreslo at jeg skulle benytte meg av L.C. Technologys programvare som SanDisk kunne gå god for. Det dreide seg om programmene RescuePRO og RescuePRO Deluxe. Som sagt så gjort, jeg forsøkte begge. Det er nemlig slik at en kan forsøke først, før en betaler. En trenger ikke betale noe hvis mykvaren ikke gjør jobben. Men etter å ha forsøkt dem var resultatet lite oppmuntrende. Jeg skjønte ikke helt hva konklusjonen betydde. Min sønn sa det så treffende: «Jeg synes du er flink, pappa, du må huske på at du i og med dette arbeidet beveger deg godt utenfor komfortsonen din når det gjelder data.» Og det er akkurat det jeg føler at jeg gjorde, for dette ble etter hvert litt ubegripelig. Jeg konsulterte flere kjente med peiling på data, men kom likevel ingen vei.

Så… helt uventet, ringte telefonen min. Det var en tekniker fra L.C. Technologys som ringte fra Nottingham. Han lurte på hvordan det gikk med filgjenskapningen. Jeg sa det som det var, og straks henledet han oppmerksomheten på et annet av firmaets programvarer, Filerecovery, som trolig ville fungere bedre. Også her kunne jeg prøve mykvaren først, og best av alt: No Cure – No Pay. Det tok sin tid, dette var ikke gjort i en feidrei, men i skrivende stund ser det ut for at det går veien, at dette programmet faktisk klarer å gjenskape de formatterte videofilene. Jeg er ikke i mål ennå, men jeg føler at det er like før målstreken, for programmet har funnet ganske mange filer. Spørsmålet er bare om de har riktig struktur, og om de kan leses av et videoredigeringsprogram. Jeg har prøvd med en eneste fil, og kjære leser; den fungerte 100%. Men det er mange, mange flere filer som skal prøves, likevel føler jeg at det går veien. Og det har jeg i sannhet fortjent, for dette har kostet mye tid og penger. For nå har jeg måttet ut med 70 dollar for at jeg skulle få se resultatet av mykvarens innsats. Men dersom dette mot formodning ikke blir noen suksess, har L.C. Technology lovet meg at de kan forsøke å fremskaffe dataene i deres lab i England. I så fall skal jeg få fratrukket det jeg allerede har betalt, et gilde som likevel vil koste meg noen tusenlapper. Om dette blir nødvendig, tviler jeg på. For nå tror jeg at løsningen er like om hjørnet. Du skal få enda en oppdatering om litt. Det er bare å henge på… 😆 

PS! Jeg har virkelig respekt og sans for teknikeren fra L. C. Technology som hele tiden har veiledet meg i jakten på de forsvunne videoopptakene.

Statusrapport 10 dager senere:

Yes! Problemet er løst! Alle de tapte videoene er gjenskapt. Det tok tid, men det var mest av alt fordi jeg aldri har gjort dette før, og at jeg beveget meg godt utenfor komfortsonen min når det gjelder data. Vil du vite hvordan problemet ble løst? Sjekk denne siden.

 

 

 

La andre få vite om dette innlegget..