Jeg bekymrer meg for fellesskapet
Norge, mitt fedreland, hvor går din vei?
The times they are a-changin, sang Bob Dylan i 1963 og fortsatte; Come gather ’round people, wherever you roam, and admit that the waters around you have grown, and accept it that soon you’ll be drenched to the bone. If your time to you is worth savin’, then you better start swimmin’ or you’ll sink like a stone, for the times they are a-changin’.
Etter å ha levd så lenge at min yrkesaktive del for lengst er et tilbakelagt stadium, er det vemodig å se at mye har endret seg i landet vårt. Noen endringer har vært til det bedre, andre til det verre. Av og til spør jeg meg selv; Norge, mitt fedreland, hvor går din vei? Denne teksten sang jeg ofte i ungdomstiden, en ode til fedrelandet og til dem som bygget Norge for oss; et felleskap basert på velferd, rikdom, likestilling, frihet, samarbeid, ansvar, altruisme og tillit.
Da alle bidro
Alle skal med, het det lenge, bygd og by skulle gå hånd i hånd. Et sosialt og politisk manifest med mål om at alle i Norge skulle ha det godt, og at fellesskapet måtte tilgodesees. En grunnleggende forutsetning for dette var at folk flest aksepterte at det fantes ulikheter, f.eks. det at noen var rikere enn andre. Alle bidro til fellesskapet på en sin måte.
Urettferdig fordeling av byrdene. Og formuen.
Men slik oppleves det ikke alltid lenger. I dag har flere norske politikere og partier akseptert at det er helt greit med en svært urettferdig fordeling av byrdene i landet vårt. Og det bekymrer meg – på sikt. Det blir feil når alt lønnsarbeid blir skattlagt samtidig som politikerne gjør sitt beste for at de superrike skal slippe å betale skatt eller betale så lite skatt som mulig, blant annet gjennom bortfall av arveavgiften. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 10 prosent av de som har størst formue i Norge, eier hele 58 prosent av all privat formue, og at 1% av de aller rikeste alene eier nesten 1/3 av landets private formue. Denne skeive formue-fordelingen øker hvert eneste år, og slik kan det ikke fortsette i all evighet. På et eller annet tidspunkt vil folk ikke lenger godta at byrdene blir urettferdig fordelt, og at enkelte omtrent ikke bidrar til fellesskapet, men prøver etter beste evne å forbli nullskatteytere. Og når de en gang selv går ut av livet, arver barna deres alt – helt gratis. Tre firedeler av de aller rikeste i Norge har for eksempel arvet formuen sin – mange av dem uten å ha løftet en finger for at de skulle bli så velhavende eller superrike.. Historiebøkene har svært mange eksempler på hva som kan bli konsekvensen av en betydelig skjevfordeling i samfunnet. Jeg tror ikke at jeg behøver å fortsette lenger på den tråden. men det er grunn til bekymring dersom ikke noe drastisk blir gjort. For slik som dette, kan det ikke fortsette… The times they are a-changin’
Norge, mitt fedreland, fra fjell til fjord og strand, du er mitt fedreland – hvor går din vei? Vi vil gå med deg frem, men si oss bare; Norge, mitt fedreland, hvor går din vei..?