Kunnskapsdepartementet bekymret over lærermangel
Behovet for nye lærere vil være betydelig i årene som kommer, men rekrutteringen svikter
I mars kom Kunnskapsdepartementet med en rapport som tegner et nedslående og skremmende bilde av lærermangelen i norsk skole. Rapporten sier bl.a. at allerede om to år vil lærermangelen være tydelig, og at det er ingen ting som tilsier at nye lærere vil strømme til skolen i framtida. Behovet for nye lærere er i følge Kunnskapsdepartementets rapport stort; det trengs f.eks. 65 000(!) nye lærere de neste 16 årene. Departementet fremholder at norsk skole har et betydelig rekrutteringsbehov, og at rekrutteringskampanjen GNIST og den store profileringen av lærerutdanningen ikke klarer å tiltrekke seg nok unge. I perioden 2010 til 2013 var økningen av søkere til lærerutdanningen mindre enn for andre høyere utdanninger. Fra 2012 til 2013 gikk endatil søkningen til grunnlærerutdanningen ned med fire prosent.
Mange lærerstudenter avbryter studiene
Situasjonen blir enda verre når en også tar inn over seg at svært mange lærerstudenter aldri fullfører studiene fordi en tredel av dem hopper av fra lærerutdanningen to år ut i studiet. Kunnskapsdepartementet og en rekke skoleforskere/skoleeksperter er derfor bekymret over utviklingen. Det blir ikke bedre av at elevtallet i skolen øker, samtidig som en ikke klarer å lokke til seg flere lærerstudenter. Det er også illevarslende at de store lærerkullene fra 60- og 70-tallet snart vil gå av med pensjon.
Lærermangel ute av kontroll
Professor Peder Haug sier til Dagsavisen at situasjonen er dramatisk: – Når man ser disse tallene, er det nærliggende å tenke at lærermangelen har kommet ut av kontroll, sier han blant annet.
Kunnskapsdepartementets rapport peker på lærernes lønnsvilkår som ”helt sentralt for framtidig rekruttering”. Det konstateres f.eks. at norske lærere med lang fartstid (15 år) lønnsmessig befinner seg under gjennomsnittet for alle OECD-landene.
Rapporten viser også til at Norge har en stor ”reservestyrke” av lærere som jobber andre steder enn i skolen. Mange av disse kan trolig vende tilbake til skolen om lønnen blir attraktiv og arbeidsvilkårene gode.
Krisen i norsk skole rykker stadig nærmere
For min egen del vil jeg legge til; det ser dessverre ut for at KS (Kommunenes Sentralforbund) ikke har tatt inn over seg Kunnskapsdepartementets mars-rapport med tanke på årets tarifforhandlinger. Verken lønn eller den nye arbeidstiden vil få «reservestyrken» (rundt 37 000 lærere, mer enn en av fire fullt utdannede pedagoger) til å vende tilbake til skolen. Tvertimot mener jeg at flere kommer til å se seg om etter en annen jobb eller slutte i yrket når anledningen byr seg. Mer binding, mangel på tillit, bortfall av fleksibilitet, midtpåtreet-lønn, dårligere seniortiltak og lange arbeidsdager, gjør det mindre attraktivt å jobbe i skolen.
Skal Kunnskapsdepartementets rapport gi konkrete utslag, må regjeringen komme på banen og ta styringen, vise at de mente alvor da de i valgkampen lovet et lærerløft. I mens går årene, og krisen for norsk skole rykker stadig nærmere. Om litt blir det enda vanskeligere å snu den negative utviklingen. Om den i det hele tatt lar seg snu. Til det synes det å være liten politisk vilje – eller evne. Men ingen må komme å si at de ikke ante hvor ille det stod til, for alarmklokkene har allerede kimt en stund. Men er det noen som vil ta konsekvensen av dette? Det virker ikke slik!