Hva er det som er så farlig med Jesus?
Den eneste kultur som mange nordmenn ikke kan tolerere, er vår egen. Vi er nå blitt så multikulturelle at vi ikke ønsker å krenke mennesker med en annen religiøs eller kulturell bakgrunn. Dermed våger vi heller ikke å fronte eller forsvare vårt egen kulturarv som sakte, men sikkert, kommer til å forvitre i møtet med det fremmede. Siri Wahl-Olsen i Adresseavisen sier det så treffende: «I misforstått redsel for ikke å være tolerante nok, er vi blitt intolerante mot vår egen kultur. Særlig nå ved juletider.»
Wahl-Olsen fortsetter: «Hvert eneste år i desember reiser hylekoret seg: Norske skolebarn må ikke utsettes for juleevangeliet. De må slippe å gå på de tradisjonelle skolegudstjenestene før skolen tar juleferie. Om elevene ikke tar direkte skade på sin sjel, risikerer vi at vi kommer til å støte barn med en annen kulturell og religiøs bakgrunn enn den norske, som jo er kristen, hvis noen har glemt det. Vi må ikke risikere å ikke være multikulturelle nok, lyder gnålet.
Les også: Når voksne problematiserer noe som barn ikke opplever problematisk
Den eneste kultur vi åpenbart ikke kan tolerere, er vår egen. Skolegudstjenestene før jul er en gammel tradisjon her til lands. Kirkene har i alle år samarbeidet med skolene om tilbudet, som mange av oss opplevde som en stemningsfull stund før vi for alvor kunne begynne å glede oss til jula. I gamle dager var det ofte selve avslutningen på semesteret.»
Les også: Human-Etisk forbund og livssynsnøytraliteten
Undertegnede mener at vi undergraver vår egen kultur – og sager over den greinen vi selv sitter på, om vi blir redde for å gi våre barn innsyn i noe av det som har vært norsk tradisjon i mer enn tusen år.
Det skader ingen barn å få et innblikk i noen av de tradisjonene som i århundrer har knyttet til den kristne julefeiringen
Hvis vi er på vikende front og lar være å forsvare vårt eget kulturgrunnlag, kommer det til å bukke under. Det er naivt å tro at andre religioner, folkegrupper eller kulturer vil være interessert i å opprettholde et livssynsåpent samfunn i Norge. Så lenge vi i vår snillisme viker unna fordi vi ønsker å bli oppfattet som politisk korrekte, står vi snart tilbake med religioner og livssyn som forfekter standpunkt og idealer som ligger fjernt fra det vi alltid har identifisert oss med, det vi har vært stolte over og vært glade i. Så også rammen rundt den norske julefeiringen, inkludert det som skjer i regi av skolene oppunder jul. Vi må ikke glemme at den norske skolen har et samfunnsoppdrag gitt av Stortinget, og at det oppdraget blant annet innebærer å gi undervisning i KRL, der K’en står for kristendom. Det skader ingen barn å få et innblikk i noen av de tradisjonene som i århundrer har knyttet til den kristne julefeiringen. I så måte hører også gudstjeneste og juletregang med. Og ikke minst hovedpersonen selv; Jesusbarnet, som er den egentlige grunnen til at vi feirer jul.
Dette var rette ord i rett tid.
Utydelig er ikke det samme som toleranse eller respekt for andres kultur, tradisjon og tro.
Hei! Takk for din kommentar, Arve!
Takk for at du skriver det jeg har tenkt på så altfor lenge. Du reflekter så godt over den norske underdanighet over for andre kulturer og religioner. RLE er det faget heter nå og inneholder religion, livssyn og etikk. At etikk er innført som del av fag, er supert, samt anledning til innblikk i andres religion. Likevel kjenner jeg på at det er en måte å imøtekomme nye landsmenn på. Husker kristendomstimene som de absolutt beste med innhold som inkludering, moral og lignelser som ga anledning til god moral og ettertanke.
Jeg arbeidet 21 år i norsk kommunal grunnskole og vi ga foreldre anledning til å melde seg av om det var noe som ikke passet av ritualer, men som oftes sto barna igjen å gråt av foreldrenes valg. De ønsker å tilpasse seg og være sammen.
Kjenner at jeg kan pøse på og utbrodere dette veldig….
Takk for ditt tankevekkende svar, Hilde! Det har vært mye frem og tilbake vedr. dette faget i skolen. I mange år het det KRD eller kristendom, så ble det KRL og RLE. For noen år siden ble faget også lansert som KRLE etter et kompromiss mellom den blå-blå regjeringen og krf. Det er helt rett som du påpeker, at ofte sto barna igjen og gråt over foreldrenes valg mht. til kristendomsfaget eller RLE. De aller fleste barna skjønte ikke hvorfor de ikke kunne få være sammen med de andre elevene i dette faget som er så spennende og utfordrende og som rommer så mye: gode fortellinger, etikk, moral og refleksjon over eksistensielle spørsmål – om det å leve, osv. Takk for at du responderte på det jeg skrev! Jeg skjønner godt at du kan pøse på med mye, mye mer om dette emnet. Kanskje må vi gjøre nettopp det (i hvert fall i porsjoner) for å vekke politikere som er på ville veier…