Bohemian Rhapsody
En uforglemmelig og flott filmopplevelse
Terningkast: 1 2 3 4 5 6
Ingen skal beskylde meg for å være rask ute med filmanmeldelser. Filmen “Bohemian Rhapsody” er en hyllest til popgruppen Queen og deres eksentriske og gudbenådede vokalist, Freddie Mercury. Filmen hadde norgespremiere for to måneder siden, og fremdeles er den å se på kino. Men selv om det har tatt lang tid siden første visning, er kinosalene fremdeles bra besøkt. Akkurat det skjønner jeg svært godt.
Fikk frysninger på ryggen flere ganger
Det er veldig lenge siden jeg fikk frysninger på ryggen av en film. “Bohemian Rhapsody” klarer det kunststykket flere ganger. Filmen når like inn i ryggmargen. En så sterk opplevelse at jeg kan ikke være upåvirket av det jeg ser og ikke minst hører. Det er også svært lenge siden (jeg kan faktisk ikke huske når) at jeg har hatt lyst til å se en spillefilm en gang til. Og det beste av alt; min kjære kone (som absolutt ikke kan fordra å se filmer om igjen) hadde nøyaktig samme opplevelse. Også hun kunne tenke seg å se filmen på nytt. Og som ikke det er nok; “Bohemian Rhapsody” viser til fulle at film er absolutt best på det store lerret – i en moderne kinosal. Til slutt: Queen har aldri vært “min favorittgruppe”. Jeg vokste opp samtidig med dem, men likte mye bedre Beatles, Dylan og Elvis. Senere også Michael Jackson. Men Queen hadde jeg ikke helt sansen for. Men det var før. Nå er jeg nesten Queen-fan, takket være en fenomenal film som fortjener et stort publikum.
Alt stemmer i denne filmen
Det kan ikke ha vært lett for Rami Malek å fylle skoene til den meget eksentriske Freddie Mercury. Men han klarer det med bravur. Jeg har lenge ment at Freddie Mercury må være en av de aller fremste popartister verden har sett – om ikke den aller beste, i hvert fall på herresiden. Alle som har jobbet med denne filmen, har gjort dette aldeles glitrende. Det være seg regi, manus, klipping, dataanimasjoner, soundtrack, locations, skuespillere, kostymer etc. Personlig synes jeg at alt stemmer i denne produksjonen. Og når filmen etter godt og vel to timer gir oss en siste fantastisk konsertopplevelse – slik Queen fremsto under Live Aid på Wembley, får en følelsen av at en er tilstede på selve arenaen. Lydbildet er ekstremt bra under hele filmen. Alt er så intenst, så proft, så kunstnerisk, så fenomenalt, så uforglemmelig… Absolutt alt er like bra. Også for en som aldri har likt Queen.
Balansekunst av fremragende regissører
Vi så filmen sammen med vårt nest eldste barnebarn (snart 14). Han spiller i band og elsker rock. Da vi ruslet hjem etter forestillingen, mente vi voksne at denne filmen var en klar sekser, mens tenåringen straks la til at terninger burde hatt 7 sider…
Jeg mener at Bryan Singer (regi) som et stykke ut i innspillingen røk uklar med såvel skuespillere som stab, og derfor etter en stund fikk sparken, samt Dexter Fletcher som fullførte produksjonen, begge har hatt en svært heldig hånd om regien. Det mest ekstreme i den AIDS-syke og rusavhengige Freddie Mercurys liv, blir vist på en diskret måte, uten at det virker støtende. Mercurys seksuelle legning og utsvevende liv blir ikke utbrodert, men presentert på anstendig vis. At filmen har 9 års aldersgrense stiller jeg meg noe undrende til. I følge filmweb.no er begrunnelsen for aldersgrensen at “Bohemian Rhapsody” har partier med skildringer av en ustabil voksenperson med en utagerende livsstil. Den slags kan virke urovekkende på yngre barn, heter det. Personlig mener jeg at grensen burde vært 11 år.
Filmen vises fremdeles enkelte steder. Benytt anledningen mens du ennå kan. En flott film- og konsertopplevelse venter på deg et sted der ute…
Bohemian Rhapsody anmeldt av John Steffensen – www.johnsteffensen.no