Apropos ferie.
Bare for 100 år siden var det å ha ferie et ukjent begrep for de fleste arbeidstakere i Norge. Man var bare glad til at man hadde en jobb å gå til, men det var ikke alle forunt. Selv om ferie var et ukjent begrep i arbeidslivet, hadde skolene fri i blant. Mange byfolk hadde slektninger i nabofylkene eller i nabokommunene, og dermed ble det gjerne slik at mor tok med seg barna ut av byen og dro på landet med ungene. Noen bønder tok dessuten imot feriefolk fra byene mot en mindre godtgjørelse. At gjestene eller byfolket hjalp til på gården, ble tatt som en selvfølge. Dette var en tid da bøndene hadde få tekniske hjelpemidler slik at slåttonna varte i flere uker. Gjestene hjalp derfor til med hesjing, høyberging, foring etc.
Det var naturlig nok stort for barna å få kontakt med miljøet på landsbygda, ikke minst alle dyrene som fantes der. I mellomkrigstiden var det ikke alle som hadde råd til å reise på landet når skolen hadde ferie. Mange hadde heller ikke familie i distriktet som de kunne besøke. For å kunne gi enda flere barn en avveksling fra bylivet, ble det derfor bygget mange feriekolonier som kunne huse bybarn i noen uker gjennom sommeren. Mot slutten av trettitallet bedret arbeidsmarkedet seg noe, men da fikk folk flest andre bekymringer fordi det brygget opp til storkrig i Europa.
For nordmenn flest ble krigsårene (1940-1945) en svært tung tid. Det ble mangel på det meste, mat, klær, brensel etc. Det ble rasjonering på en rekke varer, og det var vanlig med uendelige køer utenfor forretningene. Svartebørshandel, forbud mot å ha radio, blendingsregimer, vilkårlige arrestasjoner, portforbud og mye mye mer.
Så om vi i dag kan synes synd på oss selv, og føle at pengene ikke strekker til på samme måte som før, må vi ikke glemme at generasjonene før oss hadde veldig mye mindre å rutte med. I så måte lever vi i luksus, selv om mange av oss i tiden som kommer, må stramme inn livremmen enda mer. La oss i denne tid ikke bli navlebeskuende, men se hva som skjer rundt oss i verden. Det er svært mange som er betydelig verre stilt enn oss. Noen ganger kan det være lett å glemme…
Foto øverst: Pixabay