Slaggstoffer i hjernen kan forklare demens

Mange forskere forsøker å løse demensgåten. Du kan også bidra i den kampen.

FHI (Folkehelseinstituttet) anslår at mellom 80 000 og 100 000 lever med demens i Norge i dag, og at dette tallet vil stige med økende antall eldre. En rekke forskere forsøker å løse demens-gåten, og det gjøres stadige fremskritt. Demens er ikke en naturlig del av det å bli gammel. Demens er dødelige hjernesykdommer som man ikke klarer å stoppe hos dem som rammes. Men dagens forskning kan gi oss morgendagens behandling. Derfor der det viktig å bidra i kampen mot såvel alzheimer som andre demenssykdommer.

Selv har jeg levd en stund, og jeg kjenner flere som er blitt rammet, endatil i forholdsvis ung alder.

Det er lett å tenke at dette aldri vil ramme meg. Selv har jeg levd en stund, og jeg kjenner flere som er blitt rammet, endatil i forholdsvis ung alder. Man tror gjerne at det å bli dement, kun dreier seg om å glemme litt i blant. Men demens er mye mer enn som så, og forestillingen om litt glemsomhet eller forvirrethet forsvinner fort når man møter mennesker som er rammet av sykdommen. Deres tilværelse går nesten ikke an å forestille seg.

I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er sterkt engasjert i demensarbeid i Norge, foregår det mye spennende forskning i flere land, også her på berget. I den siste folderen jeg mottok fra Nasjonalforeningen, kunne man lese om hjernen som ikke har et rensesystem på samme måte som resten av kroppen. Det er en teori at demens skyldes ansamling av slaggstoffer i hjernen. Men der lymfesystemet tar seg av slaggstoffer ellers i kroppen, innbefatter dette ikke hjernen. I hjernen ser det ut for at det er andre mekanismer som sørger for utvasking eller rensing. 

Les også «Demens – 10 typiske tegn»

Man tror at en spesiell celletype, kalt astrocytter, bidrar til rensingen av hjernen. Av en eller annen grunn slutter disse å fungere hos enkelte. Man vet ikke hvorfor, men man forsøker gjennom forskning å finne ut hva det er som foregår, og håpet er at man kan utvikle medisiner som kan stanse utviklingen eller endatil reparere astrocyttene. 

Vaskeprosessen i hjernen fungerer tilsynelatende best når vi sover, og det virker som om prosessen blir drevet av søvn. Et forskerteam forsøker nå aktivt å løse dette vaske- eller rensemysteriet slik at man kan hjelpe demenspasienter en gang i fremtiden. 

Kun forskning kan stoppe demens, og vi kan alle bidra i kampen mot sykdommen ved å støtte Nasjonalforeningen for folkehelsen, Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo. Bankkonto: 1644 08 46673. Har du spørsmål om demens, kontakt deres Demenslinje – tlf. 23 12 00 40.

PS! Husk at økonomisk støtte anses som et viktig bidrag til fellesskapet. Derfor kan du få skattefradrag for gaven du gir. 

Les «Om å huske dem som glemmer…»

Foto øverst på siden: Laget av John Steffensen på basis av Steven HWG/Unsplash sitt bilde. 

Les det rørende brevet «Når du oppdager at jeg er blitt gammel…» (Klikk på bildet.)

La andre få vite om dette innlegget..