The times they are a-changin’

Vi syntes synd på jødene og andre flyktninger som sydde smykker og penger inn i foret på jakker og bukser, små ting av verdi som ble gjemt unna på steder der de ikke kunne bli funnet så lett, f.eks. ved en kroppsvisitering. Disse verdiene kunne komme godt med i flukten, f.eks. ved å betale for hjelp underveis, for å slippe unna dem som jaktet på dem. www.johnsteffensen.no

Danmarks «Smykkelov» – et gufs fra fortiden

The times they are a-changin’

The times they are a-changin’ sang Bob Dylan i sin gjennombruddslåt for mange tiår siden. Dylans budskap er ikke vanskelig å fatte, for tidene forandrer seg.

I oppveksten ble vi fortalt om jødene som ble forfulgt under andre verdenskrig. Vi fikk høre om mange utslag av hetsen mot folkegruppen, blant annet at jødene ble fratatt sine eiendeler. De mistet alt de hadde, også det som de tok med seg når de måtte rømme på kort varsel. Dvs. det var noen som fikk tid til å gjøre visse forberedelser, og sydde smykker og penger inn i foret på jakker og bukser, små ting av verdi som ble gjemt unna på steder der de ikke kunne bli funnet så lett, f.eks. ved en kroppsvisitering. Disse verdiene kunne komme godt med i flukten, f.eks. ved å betale for hjelp underveis, for å slippe unna dem som jaktet på dem. Vi grøsset ved tanken, og vi syntes synd på flyktningene. Det som skjedde med dem, fant vi svært nedverdigende. Det var ikke vanskelig å få sympati med et forfulgt folk som ble frarøvet alt, i tillegg til at de mistet mange av sine nærmeste.

Hvem av oss ville ikke ha gjort det samme om vi måtte flykte hals over hode? Når vi følte at det begynte å brenne under beina våre? Vi ville aldri vurdert å ta med oss go’stolen, TV-skjermen, komfyren, stereoanlegget, sengen, safen eller lignende. Nei, vi hadde tatt med oss noe som kunne komme til nytte under flukten, pluss et lite uvurderlig personlig minne eller to. Og vi ville ha vernet om dette så godt vi kunne. Alle mennesker ville gjort det samme. Garantert!

Derfor vekker det stor forundring det som danskene nylig har gjort. Den meget omtalte «Smykkeloven» vekker vonde assosiasjoner fra en svunnen tid, fra den gangen jødene ble trakassert i Europa. Tankegodset synes nå å ha fått sin renessanse i Danmark – av alle steder. Flyktninger som har med seg verdier for mer enn 10 000 kroner, smykker, penger o.l. skal få disse konfiskert av danskene, for flyktninger skal kunne betale for seg hvis de har litt eiendeler.

Danskenes vedtak er en skremmende utvikling og er et ubehagelig gufs fra fortiden. Historien har alltid en lei tendens til å gjenta seg, og det at folk på flukt må gi fra seg alt de eier og har, er på ingen måte noe nytt. Fremgangsmåten har så visst ikke havnet på historiens skraphaug. Men at danskene skulle innføre et slikt regime, forunder oss virkelig. The times they are a-changin’…

Vårt lands statsminister vil heldigvis ikke gjøre som danskene. Hun nøyer seg med å kommentere deres «Smykkelov» slik (VG 28.01.2016): «At man skal beslaglegge penger, fordi man forventer at flyktningene vil be om ting, synes jeg er en omvendt måte å tenke på.» Sånn vil hun ikke at Norge skal gjøre. Og takk for det! Men Erna Solberg legger også til noe annet, og på det punktet forstår vi henne: I Norge «er det ikke slik at det sjekkes hvor mye penger man har, og så blir man fratatt dem. Men det er slik at man kanskje ikke vil få en del type ytelser gratis, som andre, som ikke har penger, får.» Og med dette signaliserer statsministeren at rike flyktninger også må kunne betale for seg i Norge, og ikke forvente å få alt gratis. Slik det er for alle som bor i dette landet. Det koster å leve, det koster å bo, og de som har betalingsevne, må bidra til fellesskapet. Men i det sosialdemokratiske Norge er det også slik at den som ingen penger har, kan få økonomisk hjelp og støtte i hverdagen, ut fra individuelle behov. Slik bør det være for alle i dette landet, uansett etnisk bakgrunn.

Danskene har ikke gjort det lett for seg selv...

 

La andre få vite om dette innlegget..