Når historien gjentar seg…

Forspillet: Frankrike og Storbritannias sikkerhetspolitiske strategi i tiden før andre verdenskrig var at konflikten med Tyskland skulle mildnes ved at en ga noe etter for tyskernes krav. En militær konfrontasjon med Hitler var det ingen som ønsket seg…

Når historien gjentar seg…

George S. PattonHistorien har en tendens til å gjenta seg. Menneskene lærer aldri… Da jeg var ung, så jeg en film fra andre verdenskrig: «Patton». Filmen var basert på den sanne historien om pansergeneral George Smith Patton, en av amerikanernes dyktigste strateger under andre verdenskrig. Mye av årsaken til Pattons suksess var generalens genuine interesse for verdenshistorie, og at han alltid konfererte med den før ethvert slag for å dra lærdom av de erfaringer andre hadde gjort i tilsvarende situasjon – eventuelt på samme sted der et slag skulle utkjempes. 

I så måte kan flere ty til verdenshistorien for å lære, for ofte kommer hendelser i reprise. Kanskje ikke 100% identiske, men med åpenbare likhetstrekk. Her kommer litt verdenshistorie; forspillet til andre verdenskrig:

I mars 1938 gjorde Hitler alvor av en gammel tysk drøm – og et krav – om å innlemme Østerrike i Tyskland, bl.a. fordi en stor del av Østerrikes befolkning var tyskere som hadde emigrert til Østerrike tidligere. Denne «gjenforening» kalte Hitler «Anschluss». Vestmaktene, dvs. Frankrike og Storbritannia, og en rekke andre land var bekymret for det som tyskerne gjorde. Vestmaktene viste bl.a. til brudd på folkeretten, dvs. Versailles-traktaten. Men Frankrike og Storbritannia foretok seg lite ut over dette. De to landenes sikkerhetspolitiske strategi var først og fremst at konflikten med Tyskland burde mildnes ved at en ga litt etter for tyskernes krav. Dermed gikk de i dialog med Hitler i stedet for å ta noen militær konfrontasjon. Slik bøyde Frankrike og Storbritannia unna, ingen av dem ønsket en alvorlig konflikt – eller krig.

Stalingrad 1942 - 310At Frankrike og Tyskland ikke foretok seg noe, ga Hitler blod på tann. Han satset på at vestmaktenes holdning fremdeles ville være slik da han noe senere kom med sitt neste krav; at Sudetenland (et tsjekkoslovakisk landområde/provins) som frem til 1918 hadde tilhørt Østerrike, skulle overføres til Tyskland. Området hadde en stor andel etnisk-tyske innbyggere som på sin side ga uttrykk for at de ønsket å tilhøre Tyskland. Sudetenland var et strategisk viktig landområde – i tillegg til at det var økonomisk interessant. Mesteparten av Tsjekkoslovakias festninger og forsvarsverk fantes i Sudetenland. I tolvte time ble krisen løst gjennom et diplomatisk forlik (Münchenavtalen – 29. september 1938). Til tross for intense tsjekkoslovakiske protester aksepterte Storbritannias statsminister Chamberlain og Frankrikes statsminister Daladier at Sudetenland skulle tilfalle Tyskland.

Avtalen var imidlertid ikke verdt papiret den ble skrevet på. Et halvår senere, i mars 1939, brøt Hitler avtalen og anekterte resten av Tsjekkoslovakia. Hele landet ble nå tysk – et såkalt tysk protektorat. 

Da innså vestmaktene at de ikke kunne stole på avtaler gjort med Hitler. Da Tyskland litt senere også gjorde krav på Danzig eller Gdansk (Polen), ga Frankrike og Storbritannia beskjed om at en slik anektering og/eller en invasjon av landet, ikke kom til å bli godtatt. I så fall ville de gå til krig mot Tyskland.

Samtidig som dette skjedde, gikk Italia (i april 1939) til invasjon av nabolandet Albania. Storbritannia og Frankrike ga straks tilsvarende garantier til Romania og Hellas for å beskytte dem mot en italiensk aggresjon. Dette førte igjen til at Tyskland og Italia inngikk et tosidig samarbeid, den såkalte «Stålpakten». 

De diplomatiske fremstøtene fortsatte. Hitler gjorde samtidig en avtale med Sovjetunionen; Molotov-Ribbentrop-pakten, der det også fantes et hemmelig tillegg som de to landene stilltiende var blitt enige om, nemlig å dele en rekke land og landområder mellom seg. I følge avtalen skulle Litauen og den vestlige delen av Polen tilfalle tyskerne, Sovjetunionen skulle ta herredømme over Finland, Estland, Latvia, østlige deler av Polen samt et større område som bl.a. tilhørte Ukraina. Avtalen med russerne ble gjort for at Hitler skulle slippe å krige på to fronter.

Bare en uke etter at avtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen var undertegnet (1. september 1939) gikk Tyskland inn i Polen. Dermed var andre verdenskrig et faktum.

Resten er historie. Eller…?

 

La andre få vite om dette innlegget..