Ingen av pensjonistkravene ble innfridd

Skuffelse og sinne blant pensjonister og trygdede som for andre gang på rad får redusert sin kjøpekraft

Organisasjonene nektet å underskrive. Stortinget får ikke diskutere resultatet. Trygdeoppgjøret 2016 ble 100% regjeringens suverene diktat. Oppleves svært udemokratisk.

Heller ikke årets trygdedrøftelser med regjeringen førte fram. Pensjonister og uføretrygdede ble over hodet ikke hørt. Så endte det med at ingen av organisasjonene ville underskrive protokollen. En meget pinlig sak for regjeringen og ikke minst Frp som i opposisjon har gjort seg til talsmann for pensjonistenes rettferdige krav. Når Frp nå har hatt mulighet til å vise i handling det som de har forfektet i opposisjon, synes det som om de helt og holdent har glemt nok en av sine fanesaker. Trygdeoppgjøret ble en pinlig affære for regjeringen som endatil gjør alt den kan for at Stortinget ikke skal få saken til behandling, slik praksis alltid har vært. Den slags provoserer ikke bare pensjonister og trygdede, men også opposisjonspartiene på Stortinget.

Les også: Uro blant pensjonistene

Pensjonistenes rettferdige krav er at regulering av pensjon skal følge lønnsutviklingen. Ved moderate lønnsoppgjør vil pensjonister og trygdede rammes ekstra hardt. De skal etter pensjonsforliket i 2011 alltid få det samme som lønnsmottakerne – med fradrag av 0,75 prosent. Prognosene for oppgjørene i 2017 og 2018 viser samme tendens etter departementets egne beregninger. I tillegg til at kjøpekraften svekkes år for år, vil også den opparbeidede pensjonskapitalen svekkes slik at virkningene akkumuleres. Dette gjør at pensjonene over tid blir vesentlig redusert, i følge Seniorsakens eksperter. Pensjonistforbundet slår fast at årets trygdeoppgjør er nedslående, ikke minst fordi reduksjonen i kjøpekraft inntreffer for andre gang på rad. Dette er det skuffende resultatet av Trygdeoppgjøret 2016:

Alderspensjonister:

Alderspensjonister med pensjon utover minstepensjon, vil få økt pensjonen sin med 2,01 prosent fra 1. mai 2016 og får dermed en årsvekst på 1,73 prosent. Prisveksten er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 2,8 prosent. Alderspensjonistenes kjøpekraft-nedgang for 2016 blir således ca 1,1 prosent. Eksempler:

For en pensjonist med en årlig pensjon på kr 224 000 vil tapet utgjøre kr 2 464.
For en pensjonist med en årlig pensjon på kr 250 000 vil tapet utgjøre kr 2 750.
For en pensjonist med en årlig pensjon på kr 300 000 vil tapet utgjøre kr 3 300.

Minstepensjon:

Satsene for minstepensjon øker med 2,28 prosent pr. 1 mai 2016 og får en årsvekst på 2,00 prosent. Prisveksten er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 2,8 prosent. Kjøpekraft-nedgangen blir dermed 0,8 prosent.

En minstepensjonist som lever med en ektefelle/samboer som har pensjon vil få økt sin pensjon fra kroner 139 728 per år til 142 915 per år fra 1.mai 2016. Kjøpekraft-nedgangen blir 1 113 kroner.
En minstepensjonist som lever sammen med en ektefelle som har uføretrygd eller inntekt over 2 G, vil få økt pensjonen sin fra kroner 162 566 per år til kroner 166 274 per år fra 1.mai 2016. Kjøpekraft-nedgangen blir 1 294 kroner.
En enslig minstepensjonist vil få økt sin pensjon fra kroner 175 739 per år til 179 748 per år fra 1.mai 2016. Kjøpekraftstapet blir 1 400 kroner.

Uførepensjonister:

Uførepensjonister vil få økt pensjonen med 2,78 prosent pr 1. mai 2016 og får en årsvekst på 2,5 prosent. Dette er på linje med lønnsmottakerne. Prisveksten er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 2,8 prosent. Det tilsvarer en kjøpekraft-nedgang for 2016 på 0,3 prosent.