Om tendensiøs statistikkbruk i Trygdeoppgjøret

Statistikk kan brukes til mye forskjellig. Som å fordreie fakta. Www. Johnsteffensen. No

Trygdeoppgjøret. Snedig bruk av statistikk

Les dette, så forstår du lettere hva statistikk kan fortelle, og hva den ikke forteller.

BAKTEPPE:  SKATTELETTE for pensjonister og andre: Vet du at denne regjeringen årlig svir av 340 millioner(!) for å gi de 1200 rikeste nordmennene en gedigen skattelette (= 283 200 per person). Når faktisk.no også trekker inn noen av disse personenes enorme skattelette (fordi noen av dem også  er pensjonister) , blir skattelette-gjennomsnittet milevis unna det som oppleves som hverdagen for de fleste av oss. Samtidig har regjeringen kuttet drastisk i ytelser til noen av de svakeste i samfunnet, noe som oppleves dypt usosialt og urettferdig.

Det fins tre former for løgn: Svart løgn, hvit løgn og statistikk. Her vil jeg vise hvordan statistikk kan få ting til å se annerledes ut enn det det i bunn og grunn er. Et par av mine lesere har vist til en artikkel i Dagbladet 13. juni  2019 der Geir Molnes/faktisk.no prøver å imøtegå Jonas Gahr Støres påstand om at pensjonistene har fått dårligere kjøpekraft med Frp i regjering. En oppfatning Støre deler med såvel LO, Unio, Pensjonistforbundet, Nav m.fl.

Nakne fakta om solberg regjeringen 2Jeg har flere innvendinger mot Molnes’ innlegg, men nøyer meg i denne omgang med å påpeke det som kan karakteriseres som misbruk av statistikk. I artikkelen påstås det at «pensjonistene har fått styrket kjøpekraften mer enn det økningen i pensjonsutbetalingene skulle tilsi.» (Til tross for at Regjeringens egen stortingsmelding viser at pensjonister har fått en realnedgang i utbetalinger av alderspensjon i 2015, 2016, 2017 og 2018. I følge nav.no vil pensjonistenes kjøpekraft i 2019 øke – etter fradrag av skatt – med vel 1 krone per dag, dvs. 1 promille. = Min kommentar)

Misvisende

Så over til det som etter min mening tenderer til tallmagi og misbruk av statistikk. Molnes skriver bl.a.: «Først har vi summert opp antall alderspensjonister i perioden 2014 til 2018. Deretter deler vi 4,02 milliarder i skattelette på antall pensjonister. Da finner vi at skattelettene isolert sett innebærer rundt 900 kroner i økt kjøpekraft per år i snitt for pensjonistene.»

Her summerer Molnes den totale skattereduksjonen for pensjonister fra 2014 – 2018. Når Molnes ut fra ovennevnte deretter konkluderer med at pensjonistene i snitt har fått 900 kr i årlig skattelette, hvilket er kr 2,46 per dag, er dette et lite holdbart og misvisende regnestykke. Det vil jeg forklare med følgende eksempel:

Fiktive Lurvik

I den fiktive bygden Lurvik bor det bl.a. 50 pensjonister. 49 av disse har i snitt fått en skattelette på 500 kr per år, mens den siste (dvs. pensjonist nr 50) som er bygdas desidert rikeste, har som 1 av 1200 personer i Norge fått hele kr 283 200 i årlig skattelette(!) (Kilde E24)

I Molnes’ eksempel tar han den totale skatteletten til pensjonistene og deler på antall pensjonister. La oss gjøre det samme med bygda Lurvik, bare for å vise, eller sette på spissen, på hvilken måte den gedigne forskjellen i  skattelette gir statistisk uheldige utslag. 49 av pensjonistene i Lurvik har i snitt fått 500 kr i skattelette, hvilket utgjør totalt kr 24 500,-  Den siste pensjonisten, dvs. rikingen, har imidlertid fått (som 1 200 andre nordmenn) hele kr 283 200 i årlig skattelette. Samtlige 50 pensjonister i Lurvik har dermed fått totalt kr 307 700 i årlig skattelette, hvilket gir et snitt på 6 154 kroner. 

Et gjennomsnitt som ikke noen kjenner seg igjen i

Www. Johnsteffensen. No
Statistikk villeder folket. Bevisst – eller ubevisst?

Snittet på 6 154 kroner ser unektelig fint ut på papiret, men virkeligheten er milevis unna. 49 av 50 pensjonister fikk i snitt 500 kr måneden i skattelette, noe som bare er 8% av det «nye» statistikk-gjennomsnittstallet som fremkom etter at den enes skyhøye skattekutt ble tatt med. Det er den rikestes enorme skattelette som får gjennomsnittlig skattelette i Lurvik til å virke imponerende. Sannheten er imidlertid en ganske annen…

Bl.a. på dette punktet blir Molnes’ eksempel tendensiøst, kanskje endatil en form for bevisst tildekking? Et forsøk på å bruke statistikk som et slags sannhetsvitne..?

Du vil trolig også ha nytte av å lese om det urettferdige trygdeoppgjøret 2019

Som jeg skrev innledningsvis fins det tre former for løgn; Svart løgn, hvit løgn og statistikk. Og Molnes’ tallmagi synes å være et godt eksempel på hvor villedende statistikk kan fremstå… Bevisst eller ubevisst.

Det er en kjent sak at landets superrike har fått betydelig mindre skatt med denne regjeringen. Dette gjelder også for de aller rikeste pensjonistene. Problemet er at disse personenes enorme skattelette er så hinsides den skattereduksjon som folk flest får nyte godt av. Rikingenes gigant-skattekutt får skatteletten til andre nordmenn til å se større ut enn den i virkeligheten er.  Men dette sier Molnes/faktisk.no ikke et pip om… Husk at en a-vis er ikke noe b-vis nødvendigvis….

Trygdeoppgjøret 2019 pensjonene nede for telling. Www. Johnsteffensen. No
Trygdeoppgjørene rammer skjevt og urettferdig. Les hvorfor og hvordan her. Klikk på bildet.

La andre få vite om dette innlegget..