Jeg debuterte som livredder…
Det gikk ikke helt som planlagt, men Robert reddet livet mitt!
Ikke vet jeg om Robert Hoff fremdeles er i blant oss, for det er mer enn 40 år siden våre veier møttes. Jeg som lærerstudent, Robert som drama- og svømmelærer på Bergen Lærerhøgskole. Vi hadde blant annet livredningskurs med Robert, og vi gjorde så godt vi kunne i det lille bassenget på lærerskolen. Vi erfarte at det å redde en annen person ikke var så enkelt. Det var viktig å handle riktig, ellers kunne det gå skikkelig galt. Verden var full av eksempler på tragiske hendelser der også redningsmannen druknet da han skulle redde en person som hadde problemer i det våte element.
Heldigvis anskueliggjorde Robert dette for oss, og han fortalte klart og tydelig hva man skulle gjøre om man havnet i en situasjon der redningsmannen var i ferd med å drukne selv. Robert sa at når den som holder på å drukne, plutselig får nærkontakt med ham eller henne som har kommet til unnsetning, hender det at den som trår vannet og kan drukne når som helst, umiddelbart klamrer seg svært hardt til redningsmannen. Da kan livredderen havne i en ordentlig skrustikke og bli trykket under vann av ham eller hun som har fått panikk, og som ikke kan svømme. I slike tilfeller kan også redningsmannens liv gå tapt.
…da er det kun en ting redningsmannen kan gjøre
I en sånn situasjon er det kun en ting redningsmannen kan gjøre, og det er hardt og brutalt å forsøke og frigjøre en albu, arm e.l. og med stor kraft druse til den som skal reddes, i magen. Da vil vedkommende som trengte hjelpen, straks slippe sitt jernharde grep et kort øyeblikk, ett sekund eller to som kan være nok til at redningsmannen kommer seg ut av skrustikken, det kraftige jerngrepet som den forulykkede holdt redningsmannen i.
…jeg var sikker på at dette var slutten
Takk, Robert, for at du fortalte nettopp dette til oss! Bare noen måneder senere, for mer enn 40 år siden, havnet jeg i en nøyaktig tilsvarende situasjon, Jeg skulle redde en voksen som ikke kunne svømme. Mannen trådte vannet og hadde gått under flere ganger. Jeg gjorde som Robert hadde fortalt, jeg nærmet meg vedkommende bakfra, men akkurat i samme øyeblikk som jeg kom nær ham, grep han fatt i meg og tviholdt meg kjempesterkt. Med ett var jeg havnet i en skrustikke mellom beina hans… Han fikk hodet over vannet, mens jeg nå var under vann og så livet mitt passere revy. Jeg var sikker på at dette var slutten, jeg som bare noen måneder tidligere hadde blitt pappa for første gang…
Det virket!
Da kom jeg på hva Robert hadde forklart. I en slik situasjon må man forsøke å frigjøre en arm e.l. og slå den panikkslagne hardt i magen. Til alt hell fikk jeg frigjort min høyre arm, og albuen ble med stor kraft dunket inn i mannens mage. Reaksjonen ble nøyaktig som Robert hadde fortalt. I en brøkdel av et sekund slapp den svømmeudyktige sitt jerngrep, og jeg kom meg løs. Like etter nådde jeg vannskorpen og hev etter pusten. Nå hadde enda en redningsmann kommet til, og sammen fikk vi buksert den forulykkede på land.
Hadde det ikke vært for…
Historien endte godt for alle tre. Men jeg var svært skjelven etterpå fordi dette hadde vært så nære på. Noen få sekunder til, så hadde jeg druknet. Hadde det ikke vært for Robert Hoff, min dramalærer på lærerhøgskolen. Hadde det ikke vært for at han husket å formidle dette viktige budskapet til oss. Hadde det ikke vært for at jeg var tilstede da Robert underviste om dette. Hadde det ikke vært for at jeg gikk på lærerhøgskolen. Hadde det ikke vært for….
VIKTIG!
Om du selv skulle havne i en tilsvarende situasjon, vet du hva du må gjøre. Det fins nok av dem som selv mistet livet da de skulle redde andre fra drukningsdøden. La ikke noe sånt ramme deg eller noen du er glad i…
Vet du at johnsteffensen.no er nettstedet med flest selskapsleker – og flest leker til barnebesøket? Nå vet du det!