Også jeg kjente statsministerens drømmelærer…
KS skaper ikke drømmelærere, Erna! Det har du vel skjønt…?
Drømmelærer er blitt et begrep som, om ikke for alltid, så i lang tid fremover vil hefte ved statsminister Erna Solberg. For det er hun som gjentatte ganger har benyttet uttrykket drømmelærer, et ord som stadig trekkes frem i debatten om norsk skole – for alt det er verdt…
Jeg kjente statsministerens drømmelærer…
Nå har det seg slik at også jeg kjente Erna Solbergs drømmelærer. I motsetning til vår statsminister foregikk min kontakt med hennes navngitte drømmelærer etter at jeg var blitt voksen og hadde vært lærer i flere år. Det er ikke vanskelig å forstå at den nevnte læreren hadde gjort inntrykk på den da 10 år gamle Erna, for klassestyreren hennes var en entusiastisk og energisk person som hadde pedagogikken i fingrene. Ikke fordi han hadde lest seg til den, men fordi han var et naturtalent. Han var på en måte født til det å bli lærer, det var dette som var hans greie! Han hadde karisma. Utstråling! Heldig var de elevene som hadde en slik voksenperson å forholde seg til. “Alle i den norske skolen fortjener å få en drømmelærer,” skrev Erna Solberg i et leserinnlegg for noen år siden..
En kan fint si ja og amen til slikt. Selvsagt skulle alle elever hatt en drømmelærer! Problemet er bare at læreren som Erna Solberg navngir, ikke nødvendigvis ble en drømmelærer fordi han hadde 1000 studiepoeng i pedagogikk eller ledelse. Han hadde fra naturens side fått “den glade farten”, en indre driv, en iboende egenskap, et talent som ikke nødvendigvis var et produkt av diverse kursmoduler, etterutdanning, videreutdanning m.v. – eller det som Erna Solberg og andre meningsfeller betegner som “spesialister”… Jeg er faktisk usikker på om Ernas drømmelærer i det hele tatt hadde noen utdannelse ut over tre-årig lærerskole.
Drømmelæreren hennes var mer som fotballbanens Cristiano Ronaldo, Lionel Messi eller David Beckham, personer som har det lille ekstra som gjør at deres prestasjoner oppleves ut over det vanlige.
Ernas drømmelærer var mer som fotballbanens Cristiano Ronaldo, Lionel Messi eller David Beckham, personer som har det lille ekstra som gjør at deres prestasjoner oppleves ut over det vanlige. Ikke fordi de har trent mer enn andre, eller fordi de har bedre blikk for spillet enn sine lagkamerater, kanskje mer fordi deres tekniske ferdigheter – og ikke minst gener – har gjort dem til drømmefotballspillere, på samme måte som Erna Solbergs drømmelærer. Heldigvis for Erna – og den omtalte drømmelæreren, krysset deres veier hverandre da Erna gikk i 5. klasse. Etter dette var hennes drømmelærer geniforklart og sagnomsust som den helt spesielle læreren han trolig var. Ikke minst for Erna og hennes klassekamerater.
Ikke alltid at kart og terreng stemmer
Misforstå meg rett; jeg har ikke noe i mot at lærere spesialiserer seg. Selv er jeg blant dem som har gjort nettopp det. Dette har bl.a. gitt meg mer faglig selvtillit. Men ett av problemene i norsk lærerutdanning, er at det store flertallet av høyskole- og universitetslærere selv aldri har undervist i det skoleslaget som lærerstudentene skal prøves i. Svært få høgskolelærere kan vise til relevant praksis fra f.eks. barne- og ungdomsskole. De har likevel sterke meninger om hvordan det meste skal gjøres der. Dessverre er det ikke alltid at kart og terreng stemmer…
Det samme kan en si om politikere som uttrykker sterke meninger om hvordan skolen skal være, og hva lærerne bør og skal gjøre. De fleste politikerne har bortimot null peiling på skole, bortsett fra det de selv opplevde da de var elever. Det samme kan sies om mange av ekspertene som også har sterke meninger om skolen, der de har gravd seg ned i diverse statistikker, kurver og grafer, for så å dukke opp igjen og tilkjennegi sterke meninger om hvordan læreroppdraget skal utføres…
De beste vil forsvinne
Enn om en hadde lyttet mer til dem som har skoene på, dvs. landets mange tusen lærere! I disse dager står vi midt oppi en trasig – for ikke si tragisk situasjon der skolens arbeidsgiver, KS, er i ferd med å valse over lærerne med krav om en ny arbeidstidsavtale som skal påtvinges alle – uten at KS er villig til å se på konsekvensene av et slikt tiltak.
For alt som vi mennesker gjør (eller ikke gjør), får konsekvenser. KS sin hjelpeløse og kortsiktige personalpolitikk overfor lærerne kommer til å skape en rekke problemer, ikke minst med tanke på rekrutteringen til yrket (som allerede er meget dårlig). Får KS det som de vil, kan det bli enda lenger mellom de store pedagogiske talentene, slike som Ernas drømmelærer. Majoriteten av drømmelærerne vil nemlig finne andre arenaer der de kan ta ut sitt pedagogiske talent, andre jobber, der han eller hun får blomstre, kan bruke sin pedagogiske teft i stillinger der han eller hun vises tillit og blir satset på, og ikke blir mistenkeliggjort eller uthengt gjennom media. Jobber som i tillegg lokker med bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som KS er villig til å gi dem som utfører “samfunnets kanskje viktigste jobb” (ref. Erna Solberg).
Det trengs 65 000 nye lærere i løpet av 16 år
I dag jobber en av fire utdannede lærere ikke i skolen! Denne brøken kommer garantert til å se enda styggere ut om noen år – dersom KS får det som de vil… I følge en helt fersk rapport fra Kunnskapsdepartementet (19.03.2014) trengs det 65 000 nye lærere i løpet av de neste 16 årene.
Hvis KS i tillegg ser på det som har foregått i Danmark, der KS sin søsterorganisasjon KL fikk gjennomslag for et tilsvarende opplegg som det KS ønsker å få til i Norge, har søkningen til dansk lærerutdanning etter dette sunket med hele 14% – samtidig som 68% av de nåværende lærerne vurderer å finne seg ny jobb…
Drømmelærere blir det dessverre færre av og til sist kan de fortone seg som en fjern og uoppnåelig drøm… Og det var vel neppe hva du hadde i tankene, Erna Solberg?