Madeira: De første vegret seg for å gå i land…

Reisebrev nr 2:

 

MADEIRA

Fra mystisk øy til ferieperle

Fra Lido-området i Funchal. Utsikt mot Atlanterhavet. (Foto: johnsteffensen.no)Det var Madeiras naboøy, den mye flatere Porto Santo, som først ble oppdaget. Dette skjedde i 1418, og det var kaptein João Conçalves Zarcos mannskap som var de første som satte sine bein der. Men selv om sjøfolkene i det fjerne kunne se konturene av en enda større øy, nølte kapteinen med å innta denne. De høye fjellene på den skogkledde naboøyen, der tåkeskyer ofte omsluttet toppene og skapte et mystisk og trolsk inntrykk, fikk mannskapet til å fantasere om uvennlige og kanskje endatil overnaturlige skapninger… Derfor våget de ikke, i følge legenden, å gå i land på Madeira før året etter at de inntok Porto Santo.

Den langstrakte odden som er en spydspiss på Madeiras nordøstre side, ble oppkalt etter Zarcos flaggskip. Den fikk navnet Ponta de São Lourenço, mens selve øyen ble kalt Madeira – som betyr tømmer eller trær, fordi den tykke laurbærskogen var iøyefallende. De tre små øyene som også fantes i området, ca 25 km sørøst for Madeira, fikk navnet Desertas fordi det ikke fantes vann der, og vegetasjonen var sparsommelig. I dag er disse øyene omgjort til naturreservat (i 1990) på grunn av at en mengde utrydningstruete fugler og dyr holder til der. Desertas-øyene er ubebodde.

Det fantes ingen urbefolkning på Madeira, så Zarcos mannskap møtte ingen motstand. Til å begynne med var det Câmara de Lobos like sørvest for den nåværende hovedstaden, Funchal, som ble befolket. Fra ca 1420 ble Madeira systematisk kolonisert. Portugisiske fanger ble fraktet til øyen, og de ble satt til å rydde landområdet og gjøre jorden dyrkbar. Senere hentet en slaver fra bl.a. Afrika for å jobbe på sukkerplantasjene og til å bygge det sinnrike vannkanalsystemet; levadas (levadaer), som fins på kryss og tvers over alt på øyen.

Fra 1500-tallet kom det også andre handelsmenn til Madeira, både nederlandske og engelske. Fra 1700-tallet var det sistnevnte nasjonalitet som benyttet seg av øyens strategiske beliggenhet som et brohode for kolonisering i Amerika. 

Madeira tilhører Portugal, men øyen er delvis selvstyrt. De har blant annet egen president, endatil eget flagg. Portugal har en sysselmann stasjonert der som sørger for at moderlandets interesser blir ivaretatt. I dag er Madeira Portugals nest rikeste region, bare slått av Lisboa. Det bor rundt 270 000 mennesker på øyen, rundt halvparten av disse i Funchal.

Det er bokstavelig talt mange koster som holder hjulene i gang på Madeira. Svært mange gjør som denne mannen; koster gatene med sopelime. (Foto: johnsteffensen.no)Som mange andre europeiske land er Madeira også blitt rammet av de siste årenes økonomiske kriser. Arbeidsledigheten er i dag rundt 18% (har doblet seg i løpet av to år), og det er også tydelig at Madeiras økonomi har sett bedre tider. F.eks. har en ikke hatt penger til å reparere en del offentlige anlegg/installasjoner som er blitt ødelagt eller som trenger vedlikehold. Endatil fergen til Porto Santo (overfart 2 1/2 time) har fått merke nedgangstidene. Da vi besøkte øyen for noen uker siden, hadde skipet lenge bare kunnet bruke en motor. De hadde ikke hatt råd til å reparere den som var ødelagt. Så lenge fergen kun hadde en fungerende motor, ble reisetiden en time lengre; 3 1/2 time…

[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/06/funchal-en-fargerik-blanding-av-likt-og-ulikt/» color=»purple»] Mer om Madeira[/button]

 

Tekst og foto: John Steffensen

 

La andre få vite om dette innlegget..