Skomaker-høvdingen

Min far var en klok mann som mange lånte øre til. Her fotografert tre år før han brått gikk bort. (foto: johnsteffensen. No)

I dag hadde min far fylt 103 år

Skomaker-høvdingen

Min far var en klok mann som mange lånte øre til. Her fotografert tre år før han brått gikk bort. (foto: johnsteffensen. No)Skomakeryrket har lenge vært et utdøende yrke i Norge. For hundre år siden var det minst 154 skomakere bare i Bergen, men det reelle tallet var trolig høyere. I dag kan de telles på en hånd de som fremdeles praktiserer skomakeryrket i vestlandsbyen. I 2015 var de kun tre!

I dag, 31. mai, ville min far hatt bursdag. Han hadde fylt 103 år. Min far var skomaker, noe jeg ikke var spesielt stolt av da jeg var liten. Det var ikke noe i veien med min far, har var en topp pappa – og en av byens fremste skomakere. Men yrket hadde så lav status at jeg noen ganger fokuserte mer på at pappa også drev en liten skoforretning, slik at det med skomakeren helst kom i andre rekke. Om det i det hele tatt ble nevnt da.

Far fikk ikke velge yrket sitt selv. Han hadde anlegg og interesse for matematikk, og det var revisor han helst ville bli. Men en dag kom hans far og forlangte at gutten skulle avslutte skolegangen og begynne som lærling i farens eget skomakerverksted. Hvordan dette foregikk vil jeg komme tilbake til i en senere føljetong om min far – skomakeren.

Men tilbake til dagen i dag; 103 år gammel, og for lengst ute av livet. Franks liv endte kort og brutalt da han var 68 år gammel. Av hjerteinfarkt. Hans siste setning til mor lød: «Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten deg i livet. Du har alltid stilt opp for meg og stått ved min side. Nå tar jeg en middagslur og så kan du vekke meg til Dagsrevyen.» Så gikk han og la seg. Han kom aldri levende opp igjen av den sengen. Da mor skulle vekke ham, var han død.

Da skomakermester Frank Steffensen skulle begraves, skrev hans laugsbrødre – dvs. en del av de andre skomakerne i byen, en nekrolog som stod på trykk i Bergens Tidende. For noen uker siden fant jeg denne nekrologen under opprydning på loftet, og for å ære min fars minne, vil jeg avslutte med noe av det som stod i minneordet:

«Med Frank Steffensen er en av de mest aktive medlemmer i Bergens Skomakerlaug borte. Han var født i Bergen og begynte tidlig som lærling i sin fars forretning, som han siden overtok. I skomakerfagets organisasjon var han en høvding, aktiv og positiv. Tidlig kom han med i organisasjonen og nedla et stort arbeid. Han var i mange år oldermann i lauget som medlem av Norges skomakermesterforbunds styre. Han har sittet i et utall utvalg, komiteer og tillitsverv; som riksyrkesutvalget, prøvenemnd, prisutvalg, representantskapet i Bergens Haandværks- og Industriforening, og som oldergesell i denne.

Frank Steffensen sto alltid i fremste rekke når det gjaldt faget ved fagskole, kurs og ved å ta opp aktuelle saker. Hans innlegg og artikler i fagbladet var både inspirerende og underfundige, og alltid i en varm og humørfylt tone. Han hadde Bergen Skomakerlaugs, Norges Skomakermesterforbunds og Bergens Haandværks- og Industriforenings høyeste utmerkelser.

Frank Steffensen er borte. Vi vil savne det lune, gode mennesket som alltid var villig til å gjøre noe for andre. Han var en god venn og kollega.

Hilsen laugsbrødre.»

Jeg lyser fortsatt fred over min fars gode minne!

 

La andre få vite om dette innlegget..