SYKEHJEM. «Her går alt på krabbegir» (Del 14)

Aaa mh900407007

Rapport fra et sykehjem. (johnsteffensen. No)RAPPORT FRA ET SYKEHJEM

  «Velkommen til virkeligheten!»

                                   Del 14

Vår opplevde uverdighet…

Vår sykehjemsrapport «Velkommen til virkeligheten!» er nå kommet til veis ende på johnsteffensen.no  De 14 delene som er utlagt her, utgjør ca 95% av klagen som ble sendt til Helsetilsynet etter at mor/svigermor gikk bort.

Vi ville så gjerne at mor/svigermor skulle ha det godt de siste månedene hun levde. Men dessverre ble det ikke slik på rapport-sykehjemmet. Opplevelsen av at noen var stygg mot henne – og det at hun ikke fikk oppfylt sine behov på en god måte fordi hun var prisgitt mangelfull kompetanse og tilfeldigheter, gjorde at både hun og vi opplevde uverdighet! 

Dette var på ingen måte godt nok!

Alle som besøkte mor/svigermor på rapport-sykehjemmet  reagerte negativt på det tilbudet hun fikk. Det ble ganske snart tydelig at det jevnt over ikke var beboernes behov som var i sentrum, og at personalet stadig foretok feile prioriteringer.Våre tanker går til de andre beboerne som må bli værende på en avdeling som dette… Det hjelper lite med tidsmessige lokaler når innholdet er så dårlig som denne rapporten viser.

Sett på bakgrunn av våre erfaringer med rapport-sykehjemmet, stiller vi oss undrende til en brukerundersøkelse som konkluderte med at de fleste var godt fornøyd med Bergens syke- og aldershjem. Var man virkelig ”godt fornøyd”? Og i så fall… hva la man i utsagnet; Godt fornøyd – eller kanskje det var godt nok… fornøyd? 

Vi har heldigvis opplevd at det går an med minst like lav pleiefaktor som på rapport-sykehjemmet, å skape en rolig, god og trygg tilværelse for de gamle. Det så vi på sykehjemmet som mor/svigermor ble overført til etter at de tre månedene på rapport-sykehjemmet var over. På sykehjemmet som til slutt huset mor/svigermor de siste to månedene av livet hennes, opplevde hun og vi et personale som viste høy kompetanse, relevante ferdigheter og gode holdninger. På dette siste hjemmet var personalet et godt sammensveiset team, og det var tydelig at de trivdes på jobb. Vi har utelukkende lovord å si om den omsorg og pleie som her ble lagt for dagen! 

«Dette sykehjemmet er en kalket grav…»

På rapport-sykehjemmet derimot var atmosfæren en ganske annen. Her var arbeidsglede nesten fraværende! Alle som besøkte mor/svigermor på rapport-sykehjemmet reagerte negativt på det tilbudet hun fikk. Det ble snart tydelig at det jevnt over ikke var beboernes behov som sto i sentrum, og at personalet stadig foretok feile prioriteringer. Om en beboer ønsket å gå på WC – eller legge seg utenom den fastsatte timeplanen, kunne pasienten som regel se langt etter disse ønskene. Da var det for personalet mye viktigere å rydde kjøkkenet, vaske klær, lage mat, ta røykepauser o.l. Og alle stoler måtte stå pent oppstilt, på rekke og rad til enhver tid, og nåde den som skapte rot i systemet… 

”Her går alt på krabbegir”, sa vår yngste sønn flere ganger, og det var i sannhet en betegnende karakteristikk for hvordan vi opplevde fremdriften og personalets ofte manglende tilstedeværelse for beboerne i hverdagen. 

En av de besøkende kalte rapport-sykehjemmet for ”en kalket grav”; fint å se på fra utsiden, mens innholdet ikke på noen måte sto i stil til fasaden. Definitivt ikke på posten som ble de tre mest ulykkelige månedene i vår kjære mor/svigermors liv…

«Rapport fra et sykehjem» er med dette avsluttet, men problemstillingen vil bli fulgt opp med flere innlegg i tiden som kommer. Denne sykehjemsrapport vil senere bli samlet og utgitt som en artikkel på johnsteffensen.no  

NB! Rapporten er omfattende og blir derfor splittet opp i flere deler. Se oversikt.

Les også: «Når du oppdager at jeg er blitt gammel»

La andre få vite om dette innlegget..