Tiden som stresser oss
Døgnfluen har liten tid. Men stresser den mer enn oss mennesker som har så mye lenger tid til rådighet…?
Vi fyller livet med tidsbesparende maskiner. Likevel får vi mindre og mindre tid… Mange springer omkring i et heseblæsende tempo for å kunne rekke over alt – før man går ut av livet. Det er så mye man skulle ha gjort.
Leste en gang at alle pattedyr, inkludert oss mennesker, har ca 800 millioner hjerteslag til rådighet i løpet av et liv. Uansett hvor store vi er. Når hjertemuskelen har gjennomført disse slagene, er kraften oppbrukt og hjertet utslitt. Dette forklarer hvorfor en liten mus kanskje bare lever i ett år, mens elefanten kan bli åtti. Musen haster av sted i et forrykende tempo med en hjertefrekvens betydelig høyere enn elefantens. Det store dyret har uendelig mye langsommere puls enn musa. Elefanten lunter omkring og tar livet med ro.
Rastløse
Enn om vi kunne dra lærdom av dette? Dessverre er det mange som brenner sitt lys i begge ender. Livende redde for å gå glipp av noe, farer de rastløse omkring. Unge mennesker strekker seg lenger enn langt for å være til tjeneste til alle tider av døgnet, av frykt for å miste jobben de står i. Vel vitende om at den dagen de ikke makter tempoet lenger, står andre klar til å overta. Den enes død, den andres brød….
Det eneste oppdraget
Tenker noen ganger på døgnfluen, det lille insektet som bare flyr ett eneste døgn! Før den tar fatt på sitt uhyre korte og hektiske levedøgn, er den en larve som ligger i ro under vannflaten i flere år. Plutselig en dag, visstnok på samme tidspunkt, blir larvene forvandlet til fluer som stiger opp av vannet. Nå har de ett eneste døgn til å oppleve verden på, til å leve! I løpet av dette ene døgnet skal de legge egg som vil bli til nye døgnfluer… Dette er deres eneste oppdrag!
Det unngåelige
Det er helt ubegripelig! Hadde døgnfluer hatt en følelse av tid slik som vi mennesker har, burde de ha vært hysteriske. De ville ha stresset forferdelig, fartet omkring i et vanvittig tempo for å kunne rekke over alt før den uunngåelige døden ville inntreffe noen timer senere.
Det ubønnhørlige
Men kanskje er det ikke slik for døgnfluen…? Kanskje har den ikke den samme opplevelse av tid som vi mennesker har? Døgnfluen disponerer i hvert fall ikke det lille instrumentet som får oss mennesker til å stresse ekstra mye, nemlig klokken. Tidsmaskinen som vaktsomt og pertentlig har stålkontroll med såvel timer, minutter og sekunder…. Eller er det hvor fort hjertene våre slår, som i bunn og grunn stresser oss aller mest…?