Hva er hjertesmerter – og hvordan oppdage dem?
Det kan være vrient å avdekke hva som er hjertesmerter kontra muskelsmerter eller lungesmerter. Hjertesmerter er oftest dumpe og trykkende smerter (omtrent som en er havnet i klem under noe), mens muskelsmerter er mer skarpe eller stikkende. Smertene ved hjerteinfarkt kommer helt akutt. Ved lungesykdommer vil det oftest også være hoste og tung pust samtidig. Det typiske er at ved ordinære muskelsmerter, tåler en fysiske anstrengelser, mens ved hjertesmerter forverres disse ved fysisk aktivitet/anstrengelse.
I mitt tilfelle kom smertene snikende, og de kom fra “feil” side. Forvarselet indikerte at noe var galt, men jeg trodde smertene i høyre skulder hadde andre grunner enn hjertet. Det gjorde meg derimot urolig at skuldersmertene langsomt strålte mot høyre halsregion, og de vedvarte i 10 – 15 minutter før de klinget av. Men fordi scenariet foregikk på høyre og ikke på venstre side, hadde jeg vanskelig for å tro at de stammet fra hjertet. En MR-undersøkelse av høyre skulder resulterte i ingen ting. Det var ikke noe i veien med skulderen. men noen uker senere hendte det som fjernet all tvil – både hos meg og min dyktige fastlege.
Forandringen som fikk meg til å våkne…
Det var endringen i min fysiske tilstand som gjorde at hjerteproblemet ble oppdaget på et tidlig stadium, før et infarkt ville ha rammet meg.
Jeg ble helt sikker på at ikke alt var som det burde være, da jeg søndag 12. juni 2011 fulgte min sønn, svigerdatter og barnebarn opp til hovedveien. En strekning jeg hadde gått hundrevis av ganger uten problemer, ble med ett tung å forsere. Særlig de siste 10 meterne. Jeg fikk spreng for brystet, og det ble tungt å puste.
Jeg fortalte min kone hva som hadde hendt. Hun mente vi burde dra til lege, men jeg avslo.
To dager senere skjedde det samme igjen, denne gangen i mildere grad. Jeg spaserte cirka 200 meter på flat mark, da jeg atter en gang fikk tung pust. Dette hadde heller aldri skjedd før når jeg gikk denne strekningen. Den diffuse responsen fra brystet opplevdes ikke som hjertesmerte, selv om jeg ikke var fremmed for tanken.
Etter ytterligere to dager gikk jeg samme trasé som søndag. Nå bar jeg på to bæreposer med søppel. Resultatet lot ikke vente på seg, det opplevdes enda vondere enn sist. I tillegg skjedde det flere ganger under ”marsjen”, også i nedoverbakke. Dette hadde aldri vært noe problem tidligere. Nå begynte jeg for alvor å tenke at dette var hjertesmerte.
Jeg fortalte igjen hva som hadde hendt, og min kone ville at vi skulle dra på legevakten. Hvis ikke fikk jeg ta en Dispiril! Jeg valgte det siste. Det er godt mulig at tabletten bidro til at jeg ikke fikk noe infarkt denne eller påfølgende dag. Jeg ville teste løypen enda en gang samme kveld, men det ble blankt avvist av min kone: – Du får ikke lov… Ikke tale om! Jeg er veldig glad for at jeg gjorde som hun sa.
Men… neste morgen lurte jeg henne likevel. Jeg hadde glemt å legge to plastposer med rekeskall i søppelspannet, og mens hun fremdeles sov, listet jeg meg ut av huset og opp til hovedveien der søppelet ville bli hentet like etter. Atter en gang fikk jeg brystsmerter og ble tungpusten. Jeg måtte hvile flere ganger – både opp og ned bakken. Da jeg kom tilbake, fortalte jeg min kone hvordan utflukten hadde artet seg. Da ringte vi til fastlegen og fikk akuttime litt senere. Nå var jeg sikker i min sak; dette kunne ikke være annet enn hjertesmerte.
Jeg er svært takknemlig for at min bedre halvdel tok signalene og fikk meg til legeδ. Dessuten takker jeg fastlegen for at han ut fra klinikk (ikke ut fra tester eller lignende) la meg inn på sykehus umiddelbart. – Jeg kan ikke lukke ørene for det du sier, sa han. – Jeg mener du har typiske anginasmerter, og det må utredes. Nå!
Dermed bar det rett på sykehus.