– Jeg sender deg rett til Stadsfysikus!
En vaktmesterhistorie
Tidligere, da skolens vaktmester bodde på skolen og var synlig i skolemiljøet hver dag, var det mange elever som levde i den tro at det var vaktmesteren som eide skolen. En slags overlærer eller direktør i egen høye person! Vaktmesteren holdt alltid et våkent øye med såvel bygning som uteareal. En tullet ikke med vaktmesteren. Han kunne se deg inn i kvitøget og være umiskjennelig tydelig i sitt budskap. Nåde den som ødela noe! Skolen var hans eiendom. Basta!
På en skole i Bergen hadde de en slik vaktmester som elevene både elsket og fryktet. På denne skolen fantes også en elev som hver dag møtte like skitten og ustelt. Alle, både små og store, la merke til gutten. Han var ganske uappetittelig. Det var ikke snakk om fersk skit, nei dette var inngrodde saker – fra et hjem som ikke hadde særlig stell på hygienen. Gutten hadde hatt flere søsken på samme skole, også de hadde utmerket seg i negativ forstand, i og med at de alltid var så skitne.
Såvel lærere, skolesøster, førstelærer og overlærer hadde etter beste evne forsøkt å ordne opp i forholdene. Men uansett hva de prøvde, hjalp det ikke. Gutten møtte skitten og ufjelg hver eneste skoledag. På samme måte som hans eldre søsken hadde gjort det…
Helt til skolens vaktmester tilsynelatende foretok seg noe overfor poden. Flere hadde lagt merke til at handymannen hadde snakket med gutten i trappeoppgangen i et friminutt.
Neste dag møtte eleven i helt ny mundur. Han var ikke til å kjenne igjen! Han var nystriglet og ren, og best av alt; klærne var blitt vasket – noe som ikke skjedde hver måned! Forandringen var både iøynefallende og påfallende. Men hvorfor? Hva hadde skjedd meg gutten…?
Da var det noen som fortalte at de hadde sett vaktmesteren prate med eleven dagen i forveien. Kanskje var det noen pauli ord som han hadde formidlet, noe som tydeligvis hadde hatt svært god effekt! En liten delegasjon av lærere bestemte seg for å oppsøke vaktmesteren i hans verksted. De kunne ikke stille sin nysgjerrighet; for hva glupt hadde vel vaktmesteren foretatt seg…?
Vaktmesteren kastet litt på skulderen, som om dette ikke var noe særlig å lage oppstyr for. Han sa: «Også jeg har sett meg lei på at denne gutten alltid møter skitten og ustelt på skolen, og at den ene dagen etter den andre har gått uten det minste tegn til bedring. Da bestemte jeg meg for å ta affære.»
«Og hva var det du sa til ham da?» ville lærerne vite.
«Jo, jeg holdt ham igjen i trappehuset. Stod fremfor ham, så ham inn i kvitøget og sa: Du kan ikke møte så skitten på skolen! Du må vaske deg, skjønner du. Og hvis jeg ser at du kommer her like skitten en gang til, så sender jeg deg like til Stadsfysikus!»
Gutten kom hjem og fortalte hva «eieren av skolen» hadde truet med. De hjemme ante på ingen måte hva Stadsfysikus var for noe, men det var neppe noe hyggelig sted… Så derfor bestemte de seg for å gjøre som de hadde fått beskjed om. Gutten ble vasket og fikk rene klær. For det mest grusomme av alt det fryktelige som kunne hende, var tydeligvis å bli sendt til Stadsfysikus. Hva nå det enn kunne være for noe….!
Forklaring: Stadsfysikus (stadsphysicus, stadsfysicus) var en tidligere offentlig stilling som sjef for helseetaten i en by (stad). Det var en administrativ stilling, som ikke eller i liten utstrekning innebar pasientarbeid. (Wikipedia)