En virussykdom med svært høy dødelighet har rammet Afrikas vestkyst. Men angår det oss?
Det har skjedd før – og kan fort skje igjen…
Vi er mer bereist enn noensinne. I løpet av timer forflytter vi oss fra en verdensdel til en annen, til fascinerende møter med andre kulturer og mennesker – og fantastiske naturopplevelser. Men det kan også gå på helsen løs…
1970 – Smittekilde: Norsk legestudent
I forbindelse med ebolaviruset som i disse dager sprer seg i Liberia, Sierra Leone, Nigeria og Guinea – bare noen timers flyreise unna, går tankene til det som hendte i Danmark i 1970 der en norsk legestudent fikk den tvilsomme «æren» av å stå for det siste utbruddet av kopper i Skandinavia. Enda nordmannen var blitt koppevaksinert som barn, hadde han under sitt sommerferieopphold i Afghanistan blitt smittet av den livsfarlige sykdommen. Han var ikke blitt diagnostisert for koppeinfeksjon i Kabul, men hadde blitt sykehusinnlagt for mistanke om kolera. De siste tre dagene hadde han på det afghanske sykehuset blitt liggende på et rom der en utett svingdør «beskyttet» ham fra to medpasienter som begge var smittet av kopper. Da han returnerte til København hvor han studerte, følte han seg ganske OK. Han viste ingen tegn til koppesmitte.
Etter at han kom tilbake til Danmark hadde studenten direkte og indirekte kontakt med en rekke personer. Blant annet hadde han overnattet hos sin kjæreste som var student ved Skodsborg badesanatorium, der hun utdannet seg til fysioterapeut. To dager etter tilbakekomsten følte den norske studenten seg syk, bl.a. med hoste, oppkast, magesmerter og svært høy feber, Han ble sykehusinnlagt i København og behandlet med antibiotika, men på dette tidspunktet var det ingen som mistenkte at nordmannen var blitt smittet av kopper.
For å gjøre en lang historie kort; den norske legestudenten ble etter hvert veldig syk, og livet stod ikke til å redde, etter 25 døgn døde han. Men… det faktum at studenten hadde gått omkring i Danmark i et par/tre døgn før koppesykdommen brøt ut, førte til at svært mange mennesker måtte oppspores og vaksineres/isoleres. Hele 589 personer ble satt på isolat fordi de på en eller annen måte hadde vært i nærheten direkte/indirekte av nordmannen, et isolat som for de fleste varte i 17 dager.
Dette dreide seg om kopper, dette var i 1970, og dette var med en nordmann i hovedrollen… Han hadde vært på ferie i Afghanistan, en flyreise unna. I et land der han dessverre fikk nærkontakt med en sykdom som for lengst var blitt utryddet i vår del av verden.
2014 – Smittekilde: ?
Nå er det ebola som gjelder, en sykdom som har fått sitt navn etter en elv i Kongo, der ebola først ble beskrevet i 1976. Siden har ebola-viruset dukket opp med jevne mellomrom og påført en rekke mennesker en smertefull utgang på livet. I motsetning til kopper, fins det ingen vaksine mot ebola. Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker. Inkubasjonstiden er fra 2 til 21 dager. En antar at viruset også kan spre seg via spytt og aerosoler fra oppkast.
I Afrika er det helst familiemedlemmer og behandlende helsepersonell som blir smittet. For å stanse ebola må de syke isoleres på sykehus og stelles av helsepersonell som til enhver tid beskytter seg 100% mot pasientens kroppsvæsker. Samtidig må alle som kan være smittet, isoleres inntil inkubasjonstiden er over.
Ebola kan være vanskelig å diagnostisere tidlig i sykdomsforløpet, fordi ebola i starten lett kan forveksles med andre sykdommer som influensa og malaria. I følge nhi.no er symptomene for ebolasmitte plutselig feber, slapphet og muskelsmerter. Deretter hodepine og sår hals. Dette følges igjen av oppkast, diaré, utslett og sviktende lever- og nyrefunksjon. Senere oppstår indre og ytre blødninger fra magetarmkanalen, lungene, underlivet, nesen, slimhinnene i munnen og i huden. Disse blødningene etterfølges av sjokk og betydelige blødninger.
Dødeligheten ved ebola er mellom 50% og 90%.
Det som skjedde i 1970, kan skje igjen. Men er vi i Norge rede til å møte den kolossale medisinske utfordringen som en slik sykdom stiller oss overfor? I 1970 var det kun en person som satte Skandinavia på hodet – og det fantes heldigvis en vaksine som kunne redde dem som hadde vært i direkte eller indirekte kontakt med pasienten.
Mot ebola fins det ingen vaksine, kun forholdsregler og forebygging… Vi kan tenke, ønske og ville…. men er vi i stand til å gjøre noe, foreta oss noe før det er for sent…? Jeg har en følelse av at vi er på etterskudd allerede…!
For www.johnsteffensen.no – John Steffensen