Kan rognebær fortelle hvor mye snø vi får…
Sommeren 2020 var det lite rognebær mange steder i landet, noe som førte til at en god del epledyrkere fikk problemer med rognebærmøll som ødela eplene siden det var lite rognebær å finne.
Tekst: johnsteffensen.no – Foto øverst: Irina Iriser/Unsplash
I og med at det var lite rogn i 2020, regnet mange med at denne vinteren kom til å bli snørik, for et gammelt værtegn sier at rogna ikke kan bære to bører. Dvs. lite rognebær – mye snø, og motsatt.
I inneværende år passet værtegnet ganske godt, for starten av 2021 brakte med seg en kald vinter og til dels mye snø. Men hvor mye kan man stole på rognebær-værtegnet egentlig? Ett er sikkert: vi kan ikke bruke inneværende år som fasit og konkludere med at slik er sammenhengen mellom rognebær og snø alltid.
Research
Jeg har sjekket litt på nettet hvilke erfaringer andre har med mye og lite rognebær og ditto snømengde. Her er hva noen forteller:
En konstaterer at «pappa sverger til at rogna ikke bærer tungt to ganger.»
En annen sier at værtegnet betyr «mye rogn = mye snø». Forklaringen er at det fins mye rogn fordi fuglene skal finne nok mat gjennom en hard vinter.
Ikke så enkelt likevel…
En tredje person var lenge 100% sikker på at rogna ikke kan bære to bører. Men teorien fikk et alvorlig skudd for baugen etter følgende opplevelse: «Høsten 1993 var jeg på Lillehammer. Da la jeg merke til noen små rogner som var helt nedtynget av rognebær. Men dere husker hvordan det var under OL på Lillehammer den påfølgende vinteren, det var masse snø!»
Mye rogn forteller om været som har vært
Det går ikke an å bruke rogn som et sikkert værtegn, mener enda en på internett og fortsetter: «Om det er lite eller mye rogn sier bare noe om hvordan været har vært, ikke hvordan det kommer til å bli de neste månedene: Fin vår, fin sommer, fint vær = mye rogn.»
Et annet værtegn som er mer treffsikkert.
Ekspertisen
Til slutt rådfører vi oss med «ekspertisen» på området, to menn som har fulgt rognebær-fenomenet gjennom et langt liv og som har ført notater underveis. Ådne Sirekrok (78) konkluderer: «Jeg kjenner ordtakene om to tunge bører, og om fuglene som trenger mat. Det er ikke alltid det har innfridd. Vi vet aldri hvordan vinteren blir,» sier han i følge Sirdal Media. En annen, også han med lang livserfaring; Ånen Ådneram i Ådneram, er heller ikke lenger så opptatt av den gamle værmyten: «Vi får ta været og snømengdene som det kommer», sier han.
Les også om rognebær på yr.no – Gamle værtegn
Konklusjon
Så nå vet vi det. Antall rognebær er ingen pålitelig kilde med hensyn til været. Det eneste må være at lite rognebær varsler problemer for epledyrkere som risikerer å få eplene ødelagt av møll som ikke finner nok rognebær.