“Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de snakket om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.”
“De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.”
(Lukas 24, 13-21 og Lukas 24, 28-31)
Andre påskedag er helligdag i flere kristne land, men ikke i alle. I Norge er andre påskedag en “rød dag”, en dag som feires til minne om at Jesus viste seg for disiplene. Den sentrale bibelteksten for denne dagen er om de to disiplene som er på vei til Emmaus. De er desillusjonerte og fortvilet over at Jesus døde på et kors, han som de hadde trodd skulle befri Israel fra romernes herredømme.
På veien fra Jerusalem til byen Emmaus møter de Jesus, men de kjenner ham ikke igjen. Ikke med en gang. De er trolig så forvirret, så nedbrutt, så bortkommen at de ikke oppdager hvem det er som følger dem på veien. Lukas forteller i sitt evangelium at “øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.” Men dette endret seg etter hvert som de kom i prat med sin følgesvenn. Da forstod de etter litt at det var den oppstandne Jesus som hadde slått følge med dem på veien.
Som kristne kan vi noen ganger føle oss litt “lost” eller ensomme i hverdagen. Vi lurer på hvor Jesus kan være, for han kan virke så fjern… Da kan det være at vi er som de to Emmaus-vandrerne; Jesus er ikke fraværende, men kanskje er det vi som ikke ser ham – eller legger merke til ham – der han følger oss på veien. Senere kan vi imidlertid oppleve at han faktisk var tilstede… (JS)
Du vil helt sikkert ha glede av å lese Anne-Kat. Hærland om tro
Foto øverst: Robert Cheaib (Pixabay)
Kanskje var det slik en av Emmaus-vandrerne opplevde møtet med Jesus:
