En gang var olympiske leker virkelig morro
Men det er lenge siden…
Intet tre vokser inn i himmelen. Heller ikke de olympiske leker. For nå synes tiden moden, for ikke å si overmoden, til å tenke nytt om OL. Slik som dette kan det ikke fortsette. Noen må ta inn over seg at 15 dagers idrettsfest på ingen måte rettferdiggjør de enorme kostnadene et slikt arrangement utløser. Vi kan ikke holde frem slik. Investeringene er helt ut av proporsjoner, og den genuine olympiske ånden – eller mentaliteten – er på full retrett ut bakdøren. Den glade amatør fins snart ikke – i hvert fall ikke i OL.
Jeg husker for noen tiår siden at folks interesse for OL jevnt over var en helt annen. Min nabo heiste alltid flagget om det ble norsk gull. Folk stimlet sammen rundt TV- og radioapparatene for å få med seg det som skjedde. Kanskje det sterkeste signalet var at også svært mange elever fulgte nøye med på idrettsfronten. I to uker var det vanskelig å gjennomføre vanlig undervisning, alle ville se OL. Så godt som alle var glødende opptatt av det som foregikk. Jubelen ville ingen ende ta om det ble norske medaljer, endatil olympiske poeng ble feiret. Poeng var gull verdt.
I dag er det nesten ingen elever som bryr seg lenger. Maset om å få se OL i skoletiden har stilnet hen. Interessen er laber. Enkelte leer knapt nok på øyelokket om det blir norsk gull. De virker likegyldige og tenker: “And so what…?” Tidligere brukte avisene masse spalteplass på vinnerne og selve arrangementet. Med krigstyper proklamerte avisen hvor gode – eller dyktige vi nordmenn er. Vi spiser kirsebær med de store i OL. Nordmenn er bortimot best i verden…
Men det var før… Årets olympiske leker har ikke vært påtrengende på avisenes forsider. Ta Bergens Tidende for eksempel; selv om medaljehøsten var god dagen i forveien, ble idrettsbragden ikke nevnt med et eneste ord på forsiden. Mange dager ble Ikke en eneste millimeter ofret vinterolympiaden på avisens forside! Hadde noen spådd dette for ti – tjue år siden, hadde jeg hatt problemer med å tro på det. En slik anonymitet var utenkelig.
15 dagers idrettsfest for 300 000 000 000 kroner er vanvittig sløsing
Men ikke i dag. I dag er det flere og flere som distanserer seg fra monsterarrangementet. Mange tar til orde for at pengene kan og må brukes bedre. Ikke noe i verden kan rettferdiggjøre at en nasjon bruker 20 milliarder(!) kroner per dag på et idrettsarrangement. Beløpet er hinsides enhver fatteevne; 20 000 000 000 kroner daglig, eller rundt 300 000 000 000 kroner for to ukers idrettsfest. Den slags er vanvittig! Tenk bare på hvor mange samfunnsmessige utfordringer som kunne ha vært løst om disse pengene hadde vært brukt på en annen og bedre måte?
Mange har heldigvis innsett dette, og aksjoner er startet for at Norge ikke skal ta på seg å arrangere noen vinterolympiade i nær fremtid. Mange synes det ikke er verdt prisen. Personlig har jeg ingen problemer med dette. Jeg liker sport, men er ingen sportsidiot. Jeg gleder meg over nordmenn som lykkes på uidrettsarenaen, og føler meg litt stolt av deres prestasjoner. Men det de gjør, blir egentlig som en pølse i slaktetiden – en notis i margen.
OL er ikke viktig nok til at det er verdt prisen. Derfor har jeg ingen problemer med å si nei takk til en ny norsk vinterolympiade. For slik som OL har utviklet seg, har dette utartet helt. For noen dager siden fikk Oslo overrakt en manual på mer enn 7 000 sider fra IOC (den internasjonale olympiske komiteen), en manual som skal hjelpe Oslo med å tilrettelegge et OL-arrangement. Dokumentet inneholder svært mye, også hvordan IOCs medlemmer skal behandles under lekene. De skal bl.a. ha egne etasjer i Oslos beste hoteller, egne transportmidler, egne innganger på flyplassen, slippe å stå i kø for å komme inn på restauranter, egne fasciliteter i OL-anleggene, spesialdesignete konferansebord, osv. osv.
Noen har mistet bakkekontakten til de grader. Det er på tide at de kommer ned igjen på jorden.
