Nærpolitireform – eller…?
Politiets egne ansatte er bekymret for politireformen. Den er etter min og manges mening snarere blitt en fjernpolitireform.
Til VG (14. august 2019) sier politidirektør Benedicte Bjørnland følgende: “Vi bruker 34 prosent av vår kapasitet på etterforskning til 2,9 prosent av alle sakene. Dette er veldig alvorlige saker som ingen ønsker at vi skal legge bort.” Politidirektørens kommentar kommer etter at Arbeiderpartiet trakk sin tidligere støtte til politireformen. Benedicte Bjørnland “ber om mer tid til å levere”.
Etter mitt og manges skjønn, ikke minst politiets egne folk, har “Nærpolitireformen” ikke gitt den effekten man ble forespeilet. I reformen lovet man å komme nærmere befolkningen der de bor og oppholder seg. Tilbakemeldingene fra politiets egne ansatte forteller dessverre om en annen virkelighet, bl.a. ressursmangel både når det gjelder økonomi og personell. Dette rammer, i følge Politiets Fellesforbund, “innbyggerne og deres samfunnsberettigede rettssikkerhet.” Politiet hevder videre at “det er blitt mindre synlig politi i kommunene enn før reformen, og at etterforskningskapasiteten er for dårlig!” Politidirektørens uttalelse i innledningen sier med andre ord at 97,1 prosent av alle anmeldte saker bare blir tilgodesett med 66 prosent av kapasiteten. Resultatet er blitt flere henlagte saker og lengre kø for å få saker gjennom rettssystemet.
Om du ringer 02800, som er det nummeret politiet ønsker du først og fremst skal bruke, kommer du til politiets operasjonsentral. Der blir du sendt videre til nærmeste politimyndighet. Om du kommer gjennom, og det er slettes ikke sikkert, må du bruke lang tid på å forklare hvor i Norge du ringer fra, for sentralen har ikke nødvendig lokalkunnskap. I følge politiets nettsider (politi.no) er teleprisen høyere om du bruker telefon 02800, med en startpris som varierer fra kr 0,59 – 0,89 og der hvert påbegynte minutt belastes deg fra kr 1,99 til 2,99 – alt etter hvilken teleoperatør innringeren har. Er du heldig, får du kontakt over hodet…
Jeg opplevde at politiet ikke betjente 02800 fordi det til vanlig var nesten ingen som ringte på denne tiden av døgnet…
Selv opplevde jeg å bli nesten-rammet av et steinsprang da jeg ruslet langs en vei. Hver av de seks steinene veide anslagsvis fra 100 – 300 kilo. Det kunne kanskje komme flere slike steiner deisende ned i veibanen og derfor ringte jeg 02800. Jeg prøvde tre(!) ganger. I bortimot 6 minutter forsøkte jeg å få kontakt med politiet, men jeg fikk ikke svar. Dermed fikk jeg heller ikke meldt fra om steinspranget som kunne ha fått fatale følger for flere enn undertegnede. Til sist fremmet jeg en skriftlig klage til politiet angående deres øredøvende taushet da uhellet inntraff, en klage som først ble besvart 1 måned(!) senere! Visepolitimesteren la seg da flat og beklaget at politiet ikke hadde svart på min oppringning denne formiddagen. Visepolitimesterens svar var både uventet og hårreisende: På grunn av normalt lite trafikk på denne tiden av døgnet, hadde Politiet valgt å ikke bemanne 02800 på det aktuelle tidspunktet. Det var med andre ord ingen som besvarte telefon 02800(!). Tro det eller ei, det er helt sant!
Og dette skulle liksom være en reform der politiet skulle bli mer synlig for hvermannsen! Nærpolitireformen kan trygt omdøpes til fjernpolitireformen, for slik dette arter seg nå, holdes folk faktisk for narr! Nærpolitireformen ser i hvert fall ikke ut for å gå rett vei, og politidirektøren/politiet har når alt kommer til alt, hatt laaaang tid på “å levere” allerede. Arg!
Les også: Politireformen – århundrets bløff?
