Når det du tror du hører, ikke er det som faktisk blir sagt…
«Skadeoppgjør slik det burde være» reklamerer «If» i sin kampanje og proklamerer dermed på finurlig vis at deres selskap er det beste valget når alt kommer til alt. Men stopp litt… er det det de egentlig sier…? Eller er det slik at forsikringsselskapet gjennom reklamen ikke sier noe annet enn at det er nettopp slik det BURDE være… Ikke dermed sagt at det er slik i deres selskap?
Jeg tenker på min bror. Han fikk bitterlig erfare at forsikringen ikke var verd papiret polisen var skrevet på da han mistet robåten i et uventet uvær. Han hadde alltid behandlet robåten med største kjærlighet, den var gammel, men godt vedlkeholdt. En oselver arvet etter pappa. «Gubben» stod det skrevet i baugen, og når den ikke var på vannet, hadde han den alltid i naustet. Han stelte godt med trebåten sin.
En augustdag hadde han vært ute og fisket og badet. Det hadde vært blikkstille, og temperaturen var svært behagelig. Det var vanskelig å bryte opp, men da han skulle på jobb tidlig neste morgen, måtte han jo gi seg før det ble alt for sent. Dessuten kom mørket sigende…
Han bestemte seg for å dra ut på sjøen igjen neste dag. Derfor dro han båten ikke opp i naustet, men plasserte den på en opplagsplass, festet med tau foran og bak til et lite skjær og til bryggen. Så ruslet han hjem, men glemte å sjekke værmeldingen…
Som du sikkert har gjettet, gikk det dårlig med båten hans. Han fikk telefon på jobb om at dersom han ville redde båten, måtte han komme med en gang, for den hadde slitt seg. Han løp av gårde, men da han kom frem, var det et sørgelig syn som møtte ham. Det eneste som var igjen, var baugen som var fortøyd til bryggen. Resten var blitt til pinneved. Båten hadde blitt malt i stykker, og den hadde i tillegg gjort skade på naboens brygge. «Gubben» hadde forlist. Den var ikke mer.
Midt oppe i elendigheten fantes en trøst: Båten var forsikret! I Storebrand. Han ville trolig få penger til å kjøpe seg en ny…
Men Gunnar fikk ikke en eneste krone… Han hadde betalt mye forsikringspremie i mange år, og han følte seg rimelig sikker på at nå ville lykken smile til ham. Men selskapet sa: «Du er forsikret mot alt, unntatt en ting; forlis!» Det var det ingen som hadde opplyst ham om noensinne. Dette var noe som stod med den berømmelige lille skriften, og hendelsen denne augustdagen var i følge Storebrand et forlis. Altså null utbetaling!
En enrom skuffelse må vite… Men ironisk nok begynte Storebrand få uker senere en stor kampanje der de måned etter måned forkynte samme budskapet: «Forsikringen har to priser. En før og en etter skade. Sjekk begge!» Som om Storebrands kunder dermed var heldigere enn andre. Som om Storebrand gjorde rett og skjel for seg alltid. Som om deres kunder alltid fikk et realt oppgjør.
Men var det det de hadde sagt eller lovet? Selvsagt ikke. De hadde bare på snedig vis gjort folk oppmerksom på at det lønner seg å lese forsikringsdokumentene, for det fins to priser på en forsikring; en før og en etter skade. De hadde ikke sagt et kvidder om at Storebrand var bedre enn noen av de andre selskapene. Hadde de vel…?
Det har heller ikke «If» gjort, selskapet som jeg nevnte innledningsvis. De bare forteller hvordan et skadeoppgjør BURDE være. Om det BLIR slik når alt kommer til alt, er en ganske annen sak. Det sier reklamen ingen ting om…