«Min briljante venninne» imponerer på HBO.
HBO (Strømmekanal)
Foto: HBO. Fra de første episodene av «Min briljante venninne»
Min kjære advarte meg: «Det er ikke sikkert du liker denne serien, den er kanskje mest for jenter…» Hun tok feil! Det tok ikke mange minutter før jeg fant «Min briljante venninne» fascinerende. Dette er en godt laget og påkostet serie. At den er italiensk gjør ingen verdens ting. Jeg ble hektet. For en fin serie! For en fortellerkunst! For et miljø!
Denne Netflix-serien bør du se: «Kastanjemannen»
Dette er filmutgaven av Elena Ferrantes storverk om vennskapet mellom to venninner i Napoli som tross store ulikheter holder kontakten med hverandre. Men det er også fortellingen om Italia som nasjon, og de enorme forandringene som landet gjennomgår fra 50-tallet og frem til i dag. De som slukte Elena Ferrantes «Mi briljante venninne», blir neppe skuffet over filmversjonen.
Debutanter som overbeviser stort
Dette er en samproduksjon mellom HBO og den italienske rikskringkasteren RAI. Det er en påkostet serie som i skrivende stund foreligger i 2 sesonger á 8 episoder. Sesong 3 er under innspilling/ferdiggjøring, og det skal også komme en 4. sesong. I alt 32 episoder. Dette er ekte og ujålete, og det er spesielt imponerende at filmskaperne har våget å satse på debutanter i flere av de største rollene. Den jobben klarer de faktisk utrolig bra! I seg selv meget imponerende! Et gedigent filmstudio, en mengde statister og omtrent hvert eneste veteranfremkomstmiddel i Italia. Her er det ikke spart på noe…
To svært ulike venninner
Vi er i Napolis sydende gater på 1950-tallet. Vi møter unge Elena Greco, datteren til portneren, og Raffaella Cerullo, datteren til skomakeren. De kaller hverandre Lenù og Lila. Det er Lenù som forteller historien, men det Lila som er «sjefen» i venneforholdet. Lila er litt av en villstyring, hun er rebelsk og går ikke av veien for noe. Hun trekker kniv mot guttene og er klar for mord. Vi får snart følelsen av at hun virkelig er i stand til å gjøre det også. Hun lar seg ikke kue og kaster ting vegg imellom når hun ikke får det som hun vil.
Ung norsktalende skuespiller debuterer i stor rolle
Selv om Lila er slem, velger beskjedne Lenù likevel å holde på vennskapet. Artig er det at Lenù i de første episodene spilles av norsk-italienske Elisa del Genio. Hennes mor kommer fra Stabekk. Elisa snakker flytende norsk og oppholder seg her i landet flere ganger årlig. Elisa var 11 år da hun fikk rollen i konkurranse med 9000 jevnaldrende. Øverst på siden ser du henne i hvite ankelstrømper midt i bildet. Bak seg har hun Lila. Begge jentene imponerer stort!
Serien starter med at Elena, som er i godt voksen alder, får vite at Lila har forsvunnet med alt hun eier og har. Hun har ikke etterlatt seg noe, ikke en gang er fotografi. At Lila har gjort dette, overrasker ikke Elena i det hele tatt. Etter hvert får vi vite hvorfor…
Bergtatt av «Min briljante venninne»
Ikke siden 1973, da jeg ved en glipp kom til å se Federico Fellinis fantastiske «Amarcord» (filmen som senere samme år bl.a. fikk Oscar for beste fremmedspråklige film), har jeg vært til de grader bergtatt av en italiensk film. At språket er uvant, gjør ingen ting. Dette er en skikkelig god serie med mange dyktige skuespillere, ærlig, usminket, troverdig og ekte. Dette er bare så bra! Til slutt må jeg berømme Max Richters lydspor som fungerer supert. Da er det bare å benke seg foran TV-skjermen og nyte «Min briljante venninne» i mange, mange episoder. Et skoleeksempel på en virkelig god historiefortelling! Anbefales!
Terningkast: 1 2 3 4 5 6
Basert på 1. sesongs åtte episoder.
PS! Om du ikke har HBO, kan du kose deg med boken «Mi briljante venninne».