Hver nordmann dumper bortimot 50 kilo mat i året
300 000 tonn mat går rett i søpla, bare i Norge
Statistikken viser at vi nordmenn kaster ufattelige 300 000 tonn(!) mat hvert eneste år. Dvs. nærmere 50 kilo mat per hode. Hovedgrunnene til dette er i følge forskerne todelt; tidsklemmen og «best før»-stemplingen.
Næringslivet har som mål å redusere matsvinnet med rundt 25%, men et rigid EU-regelverk vanskeliggjør dette. Det å fjerne «best før» er nemlig ikke tillatt ut fra EUs direktiver. Så kan en mene hva en vil om slike byråkratiske, politikervedtatte anordninger, men EU har regler for det meste – alt fra hvor lenge de ulike matvarene er salgbare, til hvordan de skal se ut: For lange eller for korte, for krokete, for tynne eller for tykke grønnsaker går rett i søpla, og nordmenn flest holder hardnakket på «best før»-datoen og kaster mat i samme øyeblikk som datoen passeres. De tenker ikke over at maten fremdeles er holdbar dager og noen ganger også uker etter «best før-dagen».
Bruk øyne og nese!
Det handler om å bruke sunn fornuft. Glem «best før», bruk i stedet øyne og nese! Se hvordan maten er – og bruk nesen! Bedervet mat er ikke til å ta feil av, luktesansen gir en svært god indikasjon, i tillegg til at øynene fort avslører at alt ikke er som det skal være med produktet.
Folk over 60 er flinkere til å utnytte maten. Dette kan ha sammenheng med at de har vokst opp i en annen tid, i en tid da det både var knapphet på mat, og man fikk innprentet at mat aldri skulle kastes. Ofte fikk man en tydelig formaning om at vi i Norge var heldige som hadde mat, og at dette på ingen måte var alle forunt. Derfor var det forkastelig å hive mat i søpla, sånt gjorde man bare ikke.
Du kan også ha nytte av å lese Dyrefór og menneskemat til glede og besvær
Men tidene har endret seg, noe som også politikere og stivbeint regelverk/byråkrati får ta sin del av skylden for. «Best før» er absolutt ikke noen dato som sier at maten blir uspiselig i det øyeblikk dagen passeres. Det er på ingen måte slik. Det aller aller meste kan spises en – to – tre uker etter «best før», avhengig av hvilken type mat det dreier seg om. Holdbarhets-uttykket indikerer at produktet er garantert å være best innen angitt dato, men maten er fullt spiselig også etterpå. Det gjelder om å bruke skjønn, stole på det man ser med øynene – og det man lukter med nesen…
Enhver får starte med seg selv. Moralen blir å ikke kaste mat – eller minst mulig mat. Sørg for at maten rullerer i kjøleskap og fryser. Plasser alltid det som er bakerst og nederst fremst eller øverst før du går til anskaffelse av enda mer mat. Husk også å plassere den ferskeste maten bak den som har dårligere holdbarhetsdato. Da er du godt i gang…