Hunden vår er død, Kompis har forlatt oss
Så kom vi til veis ende… Vår inderlig kjære Kompis (Hesa Joker) som vi møtte for aller første gang i april 2013, har nå dratt videre. Vi fikk ha ham hos oss i 12,5 år. 28. oktober 2025 måtte vi gå den tunge veien til veterinær for å avlive vår kjære, trofaste følgesvenn. Han er dypt savnet!
Når man anskaffer seg et dyr, er det flere forhold man må ta i betraktning, ett av dem er at man en gang skal skilles. Sorgen og savnet vi opplever, er et bevis på at dyret var elsket og avholdt, og med Kompis var det aldri vanskelig. Han var en god hund på svært mange måter.
Nå har vi en hund igjen
Heldigvis har vi Louie igjen. Han hadde akkurat fylt 4 år da Kompis dro. Louie er også en Shetland sheep dog eller sheltie som rasen ofte kalles. På samme måte som Kompis, er Louie en svært snill, hengiven og god hund. Vi elsker ham! Louie er nok mer verbal enn det Kompis noensinne var, men på ett område var Kompis uovertruffen; han kunne ikke fordra verken båter eller biler. Louie har ikke arvet den egenskapen, men han synes definitivt ikke noe om folk som farer rundt på rulleski. Det er helt naturstridig. Dessuten er Louie veldig «på» når vi får gjester, da gir han mye lyd. Når gjestene sitter rolig, er alt greit, men hvis noen av dem gjør tegn til å reise seg, er han straks på pletten. Da må han varsle, for Louie er en gjeterhund hvis formål er å holde flokken samlet og verne dem mot mulige farer. Ingen kan gå på egen hånd uten lov. Kompis derimot brydde seg nesten ikke om sånt, han var bare glad til, med unntak av nevnte båter og biler.
Kompis var Louie sin grandonkel, så de familiære båndene var tydelige. Louies mamma var datter av en av Kompis’ søsken.
Etter hvert fikk Kompis mange plager
Kompis hadde vært syk lenge, men vi fulgte ham godt opp slik at han skulle ha det så bra som mulig. De siste årene var han blant annet plaget av artrose, og hver fjerde uke fikk han smertestillende sprøyte mot dette. Den hadde lenge god effekt.
En ganske stor tumor i den ene lungen kunne forklare hvorfor Kompis hadde hostet mye over tid.
De siste par årene fikk han dessuten hjerteproblemer. Da måtte Kompis til hjertespesialist som fulgte ham opp med hjertemedisin og diverse undersøkelser. Heldigvis var Kompis forsikret, så hjerteproblematikken ble noe rimeligere enn behandlingen ellers hadde vært. For noen uker siden oppdaget hjertelegen via røntgen en ganske stor tumor i den ene lungen, noe som kunne forklare hvorfor Kompis hadde hostet mye over tid.
Louie var med da Kompis dro videre
Da dagen var kommet, vel vitende om at Kompis aldri kunne bli frisk igjen, og at han heller ikke orket så mye lenger, ville vi spare ham for mer lidelse. Vi bestilte time hos dyrlege og tok Louie med oss slik at også han skulle få ta et siste farvel med lekekameraten sin. Vi opplevde at dette var en riktig avgjørelse. Louie snuste på Kompis et par ganger etter at han var død, og så var han ferdig med snusingen og trakk seg unna. Vi følte at Louie der og da skjønte at Kompis ikke lenger var i live. Nå hadde han forstått hva som skjedde med lekekameraten, og derfor har han heller ikke gått og lett etter sheltievennen sin senere. Louie har tatt inn over seg at Kompis er død.
Om han ikke hadde vært med oss den dagen, tror vi at Louie ville ha lett etter Kompis lenge, kanskje i ukevis. Han ville ikke ha forstått hvor Kompis ble av. Men nå vet Louie det, fordi han fikk erfare det selv. Med sansene sine!