Bibelord

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde Jesus seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

(Johannes 8, 7-11)

Det var de skriftlærde og fariseerne som førte an da en stor folkemengde kom trekkende med en gift kvinne som hadde ligget med en mann som ikke var hennes ektefelle. Folket ville sette Jesus på prøve for de visste inderlig vel hva Moseloven sa om kvinner som brøt ekteskapet. De skulle steines!

Men Jesus visste hvorfor de kom til ham med kvinnen, de ville sette ham på prøve og finne noe å anklage ham for. Måten Jesus løser denne situasjonen på, er etter min mening noe av det stiligste som fins i Bibelen. Jesus lar seg ikke vippe av pinnen, men sier lakonisk: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne!» Da trakk de seg unna en etter en, for alle visste at de hadde syndet de også, ikke bare en gang, men mange. Og de som hadde levd lengst, de eldste, trakk seg unna først. De visste et sted inni seg at de var i nøyaktig samme båt som kvinnen, de hadde sine hemmeligheter, og de visste at de ikke hadde grunn til å være først med steiningen.

Det andre stilige i denne hendelsen er det Jesus sier til kvinnen som sto foran ham. Les de siste linjene en gang til, og ta budskapet til deg. For du er vel ikke uten synd, du heller…? (JS)