Et lite tillitsvekkende møte med en politiker
Jeg traff henne i skolens inngangsparti. Dagens lærerjobb var utført. Nå ventet nye oppgaver.
Hun var i godt humør. Jeg visste hvem hun var, men kjente henne ikke. Hun var mor til en elev i parallellklassen, og så var hun politiker, innvalgt i bystyret.
Hun grep nærmest fatt i meg da jeg passerte. Uttrykket i øynene utstrålte en slags barnslig fryd. Det virket som hun hadde noe viktig på hjertet, noe hun var sprekkeferdig etter å fortelle. Jeg hadde egentlig aldri pratet med henne ansikt til ansikt, men nå hadde hun åpenbart en hemmelighet som måtte røpes… Trolig et politikerbudskap, for å overtale meg til å stemme på det riktige partiet, på hennes parti må vite. Men det var lenge til neste valg, nesten to år….
Hun så meg inn i øynene som strålte. Hun hadde noe på hjertet, noe hun ville dele med meg. Hun åpnet med å si: «Kan du gjette hva jeg skal gjøre nå?» Jeg ristet på hodet. Hvordan i all verden kunne jeg vite hva damen skulle foreta seg, jeg som knapt kjente henne?
«Jeg skal på et politikeroppdrag», fortsatte hun, «og jeg gleder meg voldsomt!» Fremdeles hemmelighetsfull. Hvilket polttikeroppdrag kunne vekke slik begeistring? Var hun kanskje nominert som ny nestleder i partiet? Var hun tiltenkt et verv i Nobelkomiteen»? Kanskje skulle hun bli Bergens neste ordfører?
«Du skjønner…, i dag skal jeg gjøre noe som jeg aldri har vært med på før, noe jeg har gledet meg til lenge! Jeg skal på befaring. Sammen med andre politikere skal jeg se på folks eiendommer – for å taksere dem, se hvor mye de er verdt! Men jeg har ikke det minste greie på hus og eiendommer. Aner ingen ting om taksering. Men jeg gleder meg vanvittig til å se hvordan folk bor, og hvordan de har det. Nå kan jeg komme inn i hagene deres, like inntil husveggen, og så får jeg se hvordan de lever. På nært hold!»
Jeg mistet munn og mæle… Klarte ikke å svare henne. Jeg husker at jeg tenkte: Enkelte mennesker burde vært beskyttet mot seg selv. Hun var en av dem. Og endatil poltiker, utvalgt til å taksere eiendommer som hun ikke hadde den ringeste forutsetning for å kunne verdsette….!
Tilliten til politikerne ble ikke akkurat styrket etter dette møtet med det sosial-snokende fjolset!