Jeg støtter bøndene

Bøndenes frustrasjon forståelig

Men bøndene forstod. De skjønte at det ikke var noen vei utenom, at det at måtte komme intensiver som gjorde det attraktivt å opprettholde og øke matproduksjonen i landet.Det kan ikke være enkelt å hete Lars Peder Brekk, representere Senterpartiet og være Norges landbruks- og matminister. Han har rotet det godt til… Helt greit at jeg ikke er i hans sko akkurat nå! For hvem andre kunne vel gi bøndene det de hadde håpet på, enn nettopp deres egen mann i Regjeringen? Men akk… det er av sine egne en skal få det! Og den godeste Brekk gikk endatil i strupen på sine egne, og karakteriserte landbruksoppgjøret som historisk godt. Etter reaksjonene å dømme skulle en tro at bøndene ikke hadde skjønt sitt eget beste, for hvordan kunne de ellers avvise et tilbud som Brekk syntes å være svært så tilfreds med – og som han nærmest fremstilte som en historisk høydare…?

Jeg er ikke bonde. Det nærmeste jeg kommer, er min private hagevirksomhet. Den går definitivt ikke bøndene i næringen. Jeg har kun et par epletrær og tre plommetrær, noen bærbusker foruten masse blomster. Men jeg forstår bøndenes frustrasjon. Landbruksmeldinga som Regjeringen presenterte for litt siden, skapte grobunn for betydelig optimisme. Nå hadde endatil Arbeiderpartiet innsett at det vil være klokt å satse på landbruket. Nå hadde politikerne skjønt at avfolkningen av landbruket var i ferd med å bli et problem, ikke bare for matforsyningen, men også for naturen. Gjengroingen er etter hvert blitt svært så iøynefallende, nå også for landets poltikere. Og det er ikke bare turistene som registrerer dette. Landbruksmeldinga kunne tyde på at byråkratene langt inn i hovedstaden hadde forstått at slik som dette kunne det ikke fortsette. Derfor ga de gjennom Landbruksmeldinga positive signaler om at nå skulle det bli andre boller. Nå skulle det satses på landbruket i Norge. Problemet var bare at det ikke ble sagt et ord om når dette skulle skje, eller på hvilken måte.

Men bøndene forstod. De skjønte at det ikke var noen vei utenom, at det at måtte komme intensiver som gjorde det attraktivt å opprettholde og aller helst øke matproduksjonen i landet vårt. Et av insitamentene måtte etter deres mening være penger, slik at det gikk an å leve av bondeyrket – uten å måtte spe på inntekten fra annet arbeid slik mange bønder gjør i dag.

Så kommer altså Lars Peder Brekk og får Landbruksmeldinga til å fortone seg som en festtale med utelukkende honnørord eller fyndord. At det skulle satses på landbruket var tydeligvis ikke alvorlig ment. Og Brekk kunne trolig ikke begripe at noen hadde blitt forledet til å tenke at satsingen skulle innebære bedre økonomiske betingelser. Bøndene var selvsagt kjempeskuffet. De nektet å forhandle med Senterpartistatsråden som de mente hadde gitt dem et skambud. Det jeg med min beste vilje ikke forstår, og her får Lars Peder Brekk ha meg unnskyldt, jeg skjønner kort og godt ikke at den samme Brekk får seg til å si at når bøndene ikke kan godta hans og Regjeringens tilbud, så vil alt bli slik som han hadde bestemt. Bøndene vil ikke få en eneste krone ekstra! Bøndene kan i følge Brekk bare glemme slikt når de var så dumme og ikke ville forhandle med ham.

Jo, det er så visst av sine egne man skal få det. Jeg skjønner bare ikke at herr Brekk får seg til å si det på en slik ytterst provoserende måte. Lars Peder Brekk er etter dette nærmest blitt et hatobjekt blant bøndene, og fallhøyden både for ham og Senterpartiet blir stor, når bøndenes egne poltikere til de grader ikke innfrir forventningene som ble satt til dem.

Her har Lars Peder Brekk, og Senterpartiet, bokstavelig talt «drete på draget». Jeg tror det skal et kvantesprang og betydelig kløkt og akrobatisme til, dersom Brekk og de andre Senterpartipolitikerne skal kunne komme på talefot med bøndene igjen. Bøndene har mistet tilliten til dem alle; Brekk, Senterpartiet, ja hele den rødgrønne Regjeringen. For det var ikke slik bøndene hadde forestiilt seg at det skulle bli når den nye landbruksmeldinga proklamerte at det måtte satses på norsk landbruk. Det trengte hele nasjonen – og det trengte ikke minst bøndene. Om de skulle få levelige vilkår!

Derfor støtter jeg bøndenes rettferdige kamp 100 %. De har definitivt ikke fått som fortjent…

La andre få vite om dette innlegget..