Hjerteinfarkt presenterer seg på ulike måter

Det finnes to typer hjerteinfarkt: STEMI og IKKE STEMI

Hjerteinfarkt og risikofaktorer

Det finnes to typer hjerteinfarkt: STEMI og IKKE STEMIAnja Øksnes er lege med spesialområde invasiv kardiologi. I forbindelse med at Hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus i disse dager markerer sitt 20 års jubileum, ble det arrangert et åpent møte der avdelingen presenterte seg selv og sine arbeidsoppgaver. Bl.a. holdt dr. Øksnes et kort foredrag om hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt presenterer seg på ulike måter, i følge dr. Øksnes. Det kan være alt fra vondt midt i brystet, stråling til arm, hals, skulder, rygg og mage. Kvalme og kaldsvetting. Noen kan endatil besvime.

Dr. Øksnes fremholdt at risikoen for hjerteinfarkt øker med alderen, og at selv om en har gjort alle ting riktig – levd et sunt liv, så kan en likevel pådra seg infarkt. I den forbindelse ble det trukket frem to forhold; infarktet kunne skyldes «uflaks» eller «ting vi ikke kjenner til per dato». Hun sa videre at «vi kan ikke velge våre foreldre» og poengterte med det arvefaktorenes vesentlige rolle med tanke på hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt oppstår over tid. Det er innsiden av åreveggene som langsomt forandres. Det avleires fett, og etter hvert dannes det også fibrose (avledet av «fiber», dvs. fremvekst av bindevev i et organ eller vev, i stedet for det normale vev. Arr er en form for lokal fibrose). Etter en tid kan fettet (eller plakket) sprekke og komme i kontakt med blodet. Dermed kan en blodpropp oppstå.

Ved hjerteinfarkt er tiden meget viktig. Ved mistanke om hjerteinfarkt, ringer en straks 113. For hvert minutt som går, vil hjerteceller dø nedenfor blodproppen. Det finnes to typer hjerteinfarkt: STEMI (der åren eller årene må åpnes snarest mulig) + IKKE STEMI, der en har noe mer tid på seg; gjerne fra 1 til 3 døgn. Her blir pasienten blokket eller stentet. Dette gjøres via kateterisering (gjennom en blodåre fra lysken eller i armen). Blokking/stenting er den beste behandling for akutt hjerteinfarkt. Pasienten blir umiddelbart smertefri og kan forlate sykehuset raskt.

Hva gjør en etter et hjerteinfarkt?

Etter et hjerteinfarkt må pasienten ta det meget rolig de to første ukene, deretter kan fysisk aktivitet gradvis økes. Trening er meget gunstig. Hjerterehabilitering anbefales sterkt. Pasienten må stå på medikamenter resten av livet. Det er essensielt at pasienten avslutter eventuell røyking for godt etter å ha overlevd et hjerteinfarkt.

! 1980-årene var det i Norge ca 40% dødelighet ved hjerteinfarkt. I dag er problemet betydelig redusert. Nivået er nå fra 2 til 5% dødelighet. Sjansen for å få et nytt infarkt kort tid etter det første, er i dag bortimot eliminert. Nye behandlingsmetoder og medisiner har gjort dette mulig.

 

 

 

La andre få vite om dette innlegget..