Underreguleringen på 0,75 prosentpoeng fortoner seg som «tenk-på-et-tall».

3 pensjonsmodeller til ettertanke

Fem av seks trygdeoppgjør siden 2014 har gitt pensjonistene redusert kjøpekraft. Det hele som følge av pensjonsforliket i 2011 der fremtidige pensjoner skulle følge lønnsutviklingen fratrukket 0,75 prosentpoeng. Stortingets intensjon var ikke at trygdede og pensjonister skulle få mindre å rutte med, men at de skulle få noe mindre reallønnsøkning enn arbeidstakerne. Ut fra lønnsoppgjørene som hadde vært frem til 2011, så man for seg at en underregulering ville gjøre susen. Det man ikke så for seg, var at reallønnsøkningen etter 2011 ikke skulle bli i nærheten av det Stortinget hadde tatt høyde for (nemlig minst 1,5%). Dermed har regnestykket med 0,75 prosentpoeng fradrag etter hvert blitt ganske håpløst for pensjonistene, og det er særlig minstepensjonistene det er verst for. Mange av dem lever i dag godt under EU’s fattigdomsgrense. De som er pensjonister, og ikke minst de som ofret sin karriere for at ektefellen skulle kunne bidra til oppbyggingen av landet, opplever nå at de har problemer med å få hjulene til å gå rundt. Solberg-regjeringen har ikke vist fnugg av vilje til å rokke ved underreguleringsprinsippet, ei heller forhandlingsretten i trygdeoppgjørene, «fordi forhandlinger om trygd og pensjon vil reversere prinsippet om forutsigbarhet mtp. fremtidige pensjoner» (i flg. Høyre).

Trygdemodell A

Jeg har laget tre illustrasjoner som viser konsekvenser av ulike modeller for beregning av pensjon. Eksempel A er dagens system, der pensjonene blir regnet ut fra lønnsveksten fratrukket 0,75 prosentpoeng, den såkalte underreguleringen.

A eksempler på ulike løsninger for trygdeoppgjøret. Www. Johnsteffensen. No — Dagens ordning vedtatt i 2011. (johnsteffensen. No)

Første kolonne gjenspeiler i alle de tre modellene trygdeoppgjøret 2020. Frontfagenes lønnsramme dette året er 1,7 %, Teknisk beregningsutvalg sin prognose for antatt prisvekst er 1,4 %. De to neste kolonnene viser andre eksempler på lønns- og prisutvikling der underreguleringen på 0,75 prosentpoeng tas i betraktning. Røde tall viser nedgang i pensjonisters kjøpekraft, grønne økt kjøpekraft.

Dvs. at dersom lønnsrammen skulle bli 3,0% (hvilket den ikke er i dag) og anslått prisvekst 2,0%, vil pensjonistene ut fra dagens modell få en økt kjøpekraft på 0,25 prosentpoeng. (Kolonne 3)

Trygdemodell B

Den neste illustrasjonen gjenspeiler et annet system som flere politiske partier mener er et bedre og mer rettferdig system. Bl.a. Unio og mange partier på Stortinget er tilhenger av B. Her fastsettes pensjonene ut fra industriarbeiderens reallønnsøkning.

B eksempler på ulike løsninger for trygdeoppgjøret. Www. Johnsteffensen. No — Noen partier vil gjerne ha denne modellen. (johnsteffensen. No)

Pensjonen i B følger reallønnsutviklingen, dvs. lønnsøkningen for industriarbeiderne fratrukket prisveksten. Tabellen viser halvparten av reallønnsveksten, det som trygdeoppgjøret kunne ha vært basert på. Lønns- og prisutvikling er identisk med A, men i B får man andre utslag på pensjonen. Ta første kolonne: Reallønnsøkningen er her 0,3 prosentpoeng. Pensjonen skal reallønns-økes i dette eksempelet, men bare med halvparten av det industriarbeiderne fikk. Dvs. en økning av reallønnen på 0,15, hvilket er 0,15 over forventet prisvekst. I denne tabellen blir det grønt tall for 2020. Pensjonsøkningen på 0,15 virker liten, men er like fullt 0,60 bedre enn dagens ordning (A). I B vil trygdeoppgjøret alltid havne i pluss dersom lønnsoppgjøret ender med reallønnsøkning. (Om lønnsutviklingen i samfunnet er svært god, med kraftig reallønnsvekst, er modell B ikke like gunstig som A, men så er det også mange år siden lønnsoppgjørene ga en betydelig reallønnsøkning for folk flest.)

Trygdemodell C

Til sist et tredje eksempel. Her er vi tilbake til dagens ordning med underregulering, men nå med et tenkt = 0,40.

C eksempler på ulike løsninger for trygdeoppgjøret. Www. Johnsteffensen. No — I dette eksempelet er underreguleringen 0,4 og ikke 0,75 prosentpoeng som nå. (johnsteffensen. No)

I dette eksempelet underreguleres pensjonene med 0,40 prosentpoeng i stedet for 0,75 som i dag. Eksempel C viser at i 2020 (lønnsøkning på 1,7 og prisvekst på 1,4) vil pensjonen i dette året gå i minus med 0,10. Dette er likevel 0,35 bedre enn dagens ordning (A).

Som sagt; dette er eksempler som illustrerer ulike ordninger for trygdeoppgjøret. Jeg kunne ha laget enda flere plansjer/eksempler, men har valgt å begrense artikkelen.

Konklusjon

Mitt poeng er: Det er uinteressant hvilket parti som gjorde hva i 2011. Da Stortinget for 9 år siden fastsatte en underregulering på 0,75 prosentpoeng, forutsatte dette en helt annen reallønnsøkning enn det Norge har hatt i de fleste årene etter 2011. Tallet 0,75 var egentlig et «tenk-på-et-tall». Tallet var trolig godt ment og tenkt, men politikerne må nå ta inn over seg at dette magiske tallet ikke var særlig smart sett i lys av de siste lønnsoppgjørene. En underregulering som år etter år har ført til en negativ pensjonsutvikling, er et system som mange opplever urimelig, udemokratisk og urettferdig. Politikerne må dessuten ta inn over seg at de trygdede også forventer å få tilbake forhandlingsretten om trygd og pensjon.