MADEIRAVIN BLE TIL VED EN TILFELDIGHET

Madeiras beliggenhet langt til havs gjorde det nødvendig å ferdes på sjøen dersom en ville ha kontakt med omverdenen og gjøre handel med dem. Under sjøreisene kunne det by på problemer med oppbevaring av så vel mat som drikke. Vin hørte med til sjøfolkenes hverdagskost, vin produsert på Madeira.

Det fortelles at under en av turene, som ikke sjeldent varte i måneder, vendte en seilskute tilbake med en ubrukt tønne vin. Da tønnen etter en stund ble åpnet, viste deg seg at vinen hadde endret karakter – den hadde fått en bedre og fyldigere smak. De grublet lenge på hva sammenhengen kunne være. De fleste forestilte seg at smaksendringen skyldtes at vintønnen i måneder hadde rullet frem og tilbake i bunnen på skipet. Det var rullingen som hadde påvirket vinen. Etter dette ble flere seilskuter utstyrt med ekstra vintønner, vin som ikke skulle drikkes av mannskapet, men som bare skulle være med på reisen – og bli rullet frem og tilbake. Madeiravin var en realitet.

Gåten om Madeiravin løst

Men sammenhengen mellom teori og praksis er ikke alltid så åpenbar som en skulle tro. En jesuittmunk mente at smaksendringen måtte ha andre årsaker. Etter litt klarte han å fremstille en madeiravin som IKKE hadde rullet rundt på de sju hav. Dermed var gåten løst; det var på ingen måte vinden og bølgene som hadde skylden – eller æren – det var varmen. At seilskutene seilte i varme strøk, rundt Ekvator. Temperaturstigningen (til rundt 45 grader) var hemmeligheten eller oppskriften. Etter hvert tilegnet jesuittmunkene seg store vinområder på Madeira. Snart bygde de også en skole i hovedstaden Funchal, en skole som i dag er en del av Madeiras universitet like ved den imponerende jesuittkirken. Også klosteret fins her, et minne om munkenes liv og levnet på Madeira. Jesuittene ble utvist fra øya i 1834, da alle religiøse ordener ble forbudt i Portugal.

Klosteret eies i dag av familien Blandy som siden 1811 har opparbeidet seg til å bli øyas mektigste vinprodusent. Madeiravin produseres fremdeles i de opprinnelige klosterbygningene. I dag er det 7. generasjon Blandy som drifter selskapet. Et besøk i det gamle klosteret i Funchal med vinsmaking i Blandy’s intime og mørke vinkjeller, er en fin opplevelse. Dersom en ønsker å ta med seg den berømte vinen hjem til Norge, kan en forhåndsbetale hos Blandy’s og hente flaskene ut i Tax-free’en på flyplassen. Mot kvittering får en utlevert den forhåndsbetalte vinen (med 5% rabatt) etter å ha passert sikkerhetskontrollen.

Flere produsenter av Madeiravin

Blandy’s madeiravin fins i flere varianter (19% alkohol). En halvtørr, en søt og en vellagret (5 år) variant. Sammen med det enda eldre selskapet Cossart Gorden & Co (etablert så tidlig som i 1745) pluss Leacock’s og Miles, ble The Madeira Wine Company etablert i 1953.

Madeiravin er kraftig aromatisk og rik. Den egner seg best alene etter desserten (dessertvin). Den mest utbredte druesorten på Madeira er Verdelho. Madeiravin basert på denne druesorten egner seg best som aperitiff. Den tørreste vintypen kan minne om sherry.

Hele Madeiras vinproduksjon kollapset på midten av 1900-tallet fordi avlingene ble angrepet av vinpest og meldugg. Samtidig tok kolera livet av tusenvis maderianere. Mange forlot derfor Madeira fordi levevilkårene var blitt harde og skattene økte. Etter en tid tok vinhandelen seg sakte men sikkert opp igjen, særlig fordi egelskmennene fikk smaken på Madeiras utsøkte vinsorter og oppdaget det frodige ferieparadiset som kunne skilte med sommertemperaturer hele året. Til å begynne med måtte turister dra sjøveien til Madeira, men i 1949 ble alt mye enklere da den første flyplassen ble innviet.

Berømtheter tiltrukket av Madeira

Mange berømtheter har gjennom tidene besøkt Madeira; konger, keisere, statsoverhoder, pave og diverse rikfolk. Disse tok gjerne inn på de eksklusive hotellene Savoy eller Reids. Reids som er øyas eldste hotell, troner majestetisk på en klippe i Funchal. Her serveres fremdeles «5 o’clock tea» etter beste britiske tradisjon. Men for å kunne ta del her, må en være svært så ulastelig antrukket. En blir høflig avvist om en stiller i shorts, sandaler eller dongeri. Det andre hotellet, Savoy, ble revet for noen år siden, men er så langt ikke blitt bygget opp igjen. En av de to eierne døde like etter at bygningen var revet, og den andre eieren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital til oppføringen av et nytt Savoy. Dermed er tomten blitt liggende brakk, på samme måte som flere andre byggeprosjekter på Madeira er blitt, først og fremst på grunn av finanskrisen som har rammet Europa hardt.

[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/08/utflukter-pa-madeira/» color=»purple»] Mer om Madeira[/button]

Tekst og fotos: John Steffensen