Funchal, en fargerik blanding av likt og ulikt…

Reisebrev nr 3:

 

MADEIRA

Hovedstaden Funchal, en sober og pittoresk miks…

Flere bygninger i ”Rua de Santa Maria” er rene kunstverk. (Foto: johnsteffensen.no)Gamlebyen i Funchal, Madeiras hovedstad, er så avgjort verd et besøk. En vandring her gjør inntrykk, minnerikt og interessant på alle måter. Arkitekturen, hvis det kan kalles det, er rik på kontraster. Husene er små, en sober blanding av velholdte og til dels falleferdige hus – noen av dem nærmest rønner.

Den gamle bydelen gjenspeiler på mange måter Madeiras økonomi der en del av befolkningen har arbeid, mens andre er uten fast inntekt.

I den lange ”Rua de Santa Maria” har mange kunstnere fått boltre seg på henimot alle gatedører og portrom. (Foto: johnsteffensen.no)

 

 

En kan ikke ha besøkt i Funchal uten å ha fått med seg den pittoreske ”Rua de Santa Maria”, gaten der en mengde kunstnere med entusiasme og betydelig kreativitet har dekorert så godt som alle inngangsdører og portrom. Mange av dørene er kunstverk som er er svært så profesjonelt utført.

Ikke all kunst (eller er det pynt) er like hensiktsmessig på en inngangsdør. (Foto: johnsteffensen.no)

 

 

 

 

Fantasien har vært grenseløs. Ideen, som visstnok ble unnfanget av byens turistsjef for en del år siden, er genial. Det er utrolig spennende å vandre gjennom denne lange og trange gaten og ta del i kunstnernes ulike materialbruk og uttrykk!

I ”Mercado dos Lavradores” er det også flere broderi- og souvenirbutikker - i tillegg til frukt, grønnsaker og fisk. (Foto: johnsteffensen.no)

 

 

 

Nærmere sentrum finner vi landbruksmarkedet ”Mercado dos Lavradores”, et innebygd torg som trolig har sett bedre dager. Utvalget er der, men når en ser eldre bilder fra samme sted, virker det som om utvalget har vært større…

Vår guide forteller at dersom en vil gjøre gode innkjøp, bør en handle i første etasje: ”Alt er dobbelt så dyrt i etasjen over”, forteller hun.

En av Madeiras mest berømte retter er fisken espada med bl.a. frityrstekt banan. Den egentlig meget stygge fisken som lever dypt nede i havet, og som ingen får se i live, siden den dør lenge før den kommer opp til overflaten, er en god matfisk. Espadaen (betyr sverd på portugisisk) finnes kun utenfor Madeira (opp til ca 700 meters dybde) og utenfor Taiwan. (Foto: johnsteffensen.no)Det fins en egen hall i bygningens bakre part, øremerket sjømat. Her møter vi bl.a. den fryktinngytende, ål-lignende dypvannsfisken som er hovedingrediensen i nasjonalretten Espada. Senere får vi retten servert på hotellet (under middagsbuffeten), en rett som er grei nok rent smaksmessig, men som heller ikke er noe mer. Selvsagt med forbehold om at vårt eminente hotells kokker tilberedte fisken optimalt og i henhold til korrekt maderiansk tradisjon..

Arbeidsledigheten merkes tydelig ved at mange arbeidsføre mennesker i alle aldre, en god del av dem relativt unge, innenfor normal arbeidstid samles flere steder i byen. En del synes å være sysselsatt. Enkle arbeidsoperasjoner utføres av forholdsvis mange personer. Noen ganger virker det som om antall arbeidsoppgaver er færre enn antall folk som står til disposisjon. Ofte blir enkle og gammeldagse arbeidsredskaper benyttet; som sopelime, spade og bosspann på tralle. Det meste gjøres på gamlemåten, kanskje først og fremst for å gi flere maderianere et arbeid å gå til…?

[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/06/madeirabroderi-erobret-verden-takket-vaere-en-engelsk-overklassedame/» color=»purple»] Mer om Madeira[/button]

 

Tekst og foto: John Steffensen

 

La andre få vite om dette innlegget..