Guds kall

Guds kall.

Det er alltid spennende å lete i gamle ting. Ikke minst når de gamle gjenstandene har tilhørt personer du aldri har hørt noe om. Som den lille boken jeg fant forleden, den som var utgitt for 102 år siden, ført i pennen av en prest.

Boken og språket bærer preg av tidens tann, men innholdet er ikke foreldet. Det er like aktuelt i dag. Andaktsboken tar utgangspunkt i tekster fra Mosebøkene. 

For at prestens budskap ikke skal gå helt i glemmeboken, bringer jeg et lite avsnitt av hans tanker ut fra Guds ord. Jeg har valgt å «oversette» teksten til et noe mer forståelig norsk. Han skriver bl.a.:

«En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: ‘Abraham!’ Og han svarte: ‘Ja, her er jeg.» (1. Mosebok 22,1)

«Hvor ofte hendte det ikke at vi ikke hørte Guds kall. Hvor ofte hendte det ikke også at vi ikke ville høre Guds kall… Det kom så ubeleilig, og derfor overhørte vi det. Kanskje fordi Guds kall krysset våre selvkonstruerte planer… Men Gud kaller alltid tydelig nok. Og Gud mener alltid alvor når han kaller et menneske til noe. Da gjelder det som med Abraham, å være lydhør. Ikke lukke ørene. Ikke overhøre Guds kall. Ikke gi det vår egen tolkning. Men høre – og være beredt til å ta imot Guds ordre. Guds ordre er ikke alltid tung, men den er alltid alvorlig.»

La dette være en påminnelse til oss i dag. Min mors umiddelbare handling da Gud kalte henne til å reagere, har jeg skrevet om tidligere. Hendelsen er i seg selv så fantastisk at du bør lese det som ble hennes svar da Guds stemme lød klart og tydelig. Heldigvis lukket hun ikke ørene for Herrens befaling, selv om budskapet kom ganske ubeleilig. Les dette.

Det er 55 innlegg i serien «Til ettertanke…» Klikk her om du vil lese flere.

Foto: Ben White / Unsplash

 

La andre få vite om dette innlegget..