Pubertet. Det store dilemmaet…

Noen føles det som tenåringens smertelige avskjed. www.johnsteffensen.no

Tenåringen ryster familien

Familiens harmoni kan plutselig bli ødelagt

Av John Steffensen – Del 2

Pubertet er ingen enkel sak, verken for hovedpersonen selv eller omgivelsene. Barnet har med ett fått to motsatte behov som begge er like sterke. Det vil være et selvstendig og fritt individ, det vil ikke bli passet på – eller bli mast på av sine foreldre. Samtidig er det et sårbart barn som fremdeles har behov for å holde mamma og pappa i hånden. Barnets plutselige frigjøring kan oppleves som en smertelig avskjed for foreldrene.

I mange familier er det gjerne slik at pappa har fungert som en slags ankeinstans eller en rettferdighetens håndhever. Noen ganger har han tildelt straff, eller han har klart å beherske seg på en annen måte enn mor. Problemene blir ekstra store om pappas rolle som avholdt enehersker, utfordres av et barn som ikke lenger vil la ham spille den rollen. Da kan det være at pappa etter hvert mister selvbeherskelsen. Særlig hvis barnet – aller helst farens datter, er ulydig, gjør det dårlig på skolen, ikke overholder tider, overnatter borte, viser seksuelle interesser, svarer frekt eller er med på noe kriminelt. Som en reaksjon på dette, blir faren gjerne mer autoritær og desperat straffende enn før. 

Stillingskrig

Som Johan Cullberg (svensk professor i psykiatri) skriver: «På denne måten utvikler det seg til en stillingskrig hvor den unge piken vil vise hvor uavhengig hun er av sin (også avholdte) far. Han sitter våken, urolig og aggressiv med klokken i hånden når hun kommer hjem fra fest. Han proklamerer portforbud og andre like uhensiktsmessige tiltak. Hun opplever med forakt, undring og smerte hvordan faren forvandles først til det falne avgudsbilde, siden til det ynkeligste av alle levende vesener: -Jeg hater ham, han er et null! Samtidig velger hun venner som er mest mulig forskjellig fra faren. Slik kan familiens ytre harmoni plutselig bli fullstendig ødelagt.»

Les gjerne: Respekt, hva betyr det?

På seg selv kjenner man andre

Angsten som foreldrene føler, har ofte sammenheng med hvordan de selv opplevde sin egen ungdomstid, hvordan det kunne ha gått dersom de ikke hadde holdt sine egne drifter i tømme.
Foreldrenes angst har ofte sammenheng med hvordan de selv opplevde sin egen ungdomstid, hvordan det kunne ha gått dersom de ikke hadde holdt sine egne drifter i tømme.

Det er ikke lett å ha en tenåring i huset. Det kan oppleves uforutsigbart og annerledes enn det har vært tidligere i livet. Angsten som foreldrene føler, har ofte sammenheng med hvordan de selv opplevde sin egen ungdomstid, hvordan det kunne ha gått dersom de ikke hadde holdt sine egne drifter i tømme. Ut i fra dette tankegodset har foreldrene liten eller ingen tiltro til barnets evne til å ordne opp i egen livssituasjon. I foreldrenes fantasi gjøres gjerne problemene større enn de i virkeligheten er. En hjelp for en familie som har det på denne måten, er å redusere foreldrenes redsel for hva barna bedriver. For eksempel ved at alle involverte kan gå til familiebehandling. Gjennom en slik behandling kan både barn og foreldre få hjelp til å takle situasjonen bedre. En større tiltro til begge parters dømmekraft kan minske behovet for trass og prestisjeholdninger. I familiebehandling vil terapeuten ha fokus på hvordan den skjøre kommunikasjonen mellom foreldrene – og mellom foreldre og barn, kan gjenopprettes eller bli bedre. 

Om gjensidig respekt

Det er ikke alle som ønsker å gå like drastisk til verks. Man er heller ikke nødt til å oppsøke ekstern hjelp umiddelbart. En åpen og ærlig dialog mellom barn og foreldre «i fredstid», før tingene begynner å gå seg til, kan være løsningen. Å være proaktiv og lytte til hverandres tanker og meninger, kan være et viktig og nødvendig tiltak. Dernest handler det om å vise hverandre tillit, en tillit som må gå begge veier. Det handler om gjensidig respekt. Når man har samtalt om hvordan kommunikasjonen bør være, og hva som er forventningene fra så vel barn som voksne, har man forutsetning for å komme gjennom pubertetstiden på en all right måte.

Du vil trolig synes om: «Tillat deg selv å gråte…»

Teite foreldre er ikke skammelig

Det er klart at de voksne må svelge enkelte kameler. De må heller ikke ta seg nær av at de får høre at de er skikkelig sløve. Husk at det er helt i orden å være teit i blant. Passe teite foreldre som evner å sette grenser, er ikke å forakte. Det ligger mye omsorg i grensesetting, men det handler også om å gi og ta. Barnet er i en uunngåelig og naturlig løsrivelsesprosess. Det skal lære å stå på egne bein og ta selvstendige valg. Noen ganger må de også lære ting på den vonde måten. Foreldrene kan ikke verne dem mot enhver fare. Ingen kan det! Men foreldrene kan likevel være til stede, vise forståelse, være på servicesiden og være tilgjengelig for barnet sitt. For som jeg skrev innledningsvis; barnet har to motsatte behov som begge er like sterke. Bak den tilsynelatende tøffe fasaden, fins det også et sårbart barn som har behov for en mamma og pappa som alltid er der for dem. På tilbudssiden! 

Dette er 2. innlegg i serien. Gå videre til tredje del.  Les starten på serien «Tenåring i huset».

Oppskriften på fenomenale frokostbrød finner du på www.johnsteffensen.no

La andre få vite om dette innlegget..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.