Snegler, snegler og atter snegler
#hagedagbok #snakkomhage #johnshagedagbok
Jeg klarer ikke å dele fascinasjonen over snegler, i hvert fall ikke de som invaderer hagen min. I år er det verre enn noensinne. Mangfoldet er stort, det fins snegler i alle fasonger. En sneglespesialist ville sikkert ha vært fra seg av begeistring. I motsatt ende av skalaen fins jeg. Jeg er drittlei de sleipe dyrene som åler seg frem overalt. På dører, husvegger, gjerdestolper, trapper, bildekk, hagemøbler, planter, nyplantede planter, kostbare planter… Overalt er de, og jeg gremmes!
Heldigvis har jeg mange planter i hagen som sneglene ikke kan fordra. Der skygger de banen, det er nesten som om noen har satt opp et varselsskilt om at denne planten er uspiselig. Styr unna!
Les også 1. hagedagbok: Bortkastet formue?
Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle planter. Glemmer jeg en blomst som jeg betalte for i dyre dommer, kan den i løpet av en natt eller to bli forvandlet til det ugjenkjennelige. Jeg har hatt noen sånne nedturer, og det har ergret meg at hundrelappene var til absolutt ingen nytte. Bortsett fra mat til sneglene da. Vi mater fugler, men jeg kjenner ingen som mater snegler. Bortsett fra hagefolk som tilbyr lekkerbisker i alle farger og fasonger; Vær så god, bare forsyn dere – hagen er fri for alle!
Sånn er ikke jeg. Jeg ser ikke skjønnheten i en slimete snegl. Noen av dem kan også bringe med seg uønskede bakterier, f .eks. salmonella. Så disse ekle krypene er noe jeg ikke tar i uten hansker, hagesaks eller plastpose. I år har jeg begynt å klippe dem på midten, men jeg kan ikke kaste dem hvor som helst fordi andre snegler tiltrekkes av døde artsfrender. Kannibaler må vite, og i ly av nattemørket – eller når regnet øser ned, så kryper disse ekle vesene rundt i hagen og forsyner seg grovt. Det nytter ikke å trekke ned gardinet, krype under dynen eller lukke øynene, for når jeg sover, forsvinner plantene raskt. Om morgenen er planten nesten borte, og 14 blide snegler i en margeritt sleiker seg rundt munnen og sier takk for maten. – Denne var en pryd for øyne og gane, sier de. – Har du mer…? Vi kommer igjen om en stund, skal bare slappe av litt først, like her borte, under en busk, en stein, noe vissent lauv eller annet som kan verne oss mot det sterke dagslyset. Kan ikke begripe hva du ser i sol og tørt, fint vær, kom igjen når det er mørkt. Da er det vi snegler som ruler. Du har ikkje kjangs, gå hem å vogg, ler de rått og gjør sitt ytterste for at det klissete, ekle slimet ikke får sette seg fast i halsen.
For å omskrive Odd Børretzens berømte dikt om måker:
Jeg hater snegler!
Men det er mange ting jeg elsker, og lenge hadde jeg det sånn at når jeg møtte folk som, fremgikk det, ikke hatet eller elsket det samme som meg, da tenkte jeg at de måtte være litt gærne, og jeg tror at mange har det sånn ennå…
Klikk på Johns hagedagbok for mer.
Foto øverst: rnoid (unsplash). Video nedenfor: Frank Eirik Steffensen
Heldigvis fins råd. Kobbertape! Se hvor effektiv den er: