Hjertesykdom og hjertelidelse synes å ha høy status blant forskere. Omkring 22 000 nye dokumenter, forskningsrapporter, studier etc. om emnet blir visstnok lansert på nettet hver måned.
Det synes å være bred enighet om risikofaktorene for hjertesykdom: 1) Mangel på mosjon og/eller trening. 2) Dårlig kosthold. Det fins ulike oppfatninger om hva som er best, men informasjon alene er ikke tilstrekkelig til å endre folks vaner. Det må praksis til. Man må f.eks. lære å tilberede maten, og den må ha god smak. Praksis og teori må passe sammen. Skal en få folk til å endre sine vaner, er learning by doing absolutt best. 3) Røyking er en udiskutabel risikofaktor. Røyking er i særklasse det mest skadelige for hjertet, blodårer og lunger. 4) Psykososiale faktorer, i særdeleshet stress øker også risikoen for hjertesykdom eller hjertelidelse..Stress kan resultere i at en føler seg sliten, noe som igjen kan føre til depresjon. Stress kan også gjøre en engstelig, noe som igjen kan utvikle seg til angst. Irritabiltet er også en kjent stressreaksjon. 5) Den siste risikofaktoren for hjertesykdom/hjertelidelse er arv. De siste tiårene har en diskutert hvor mye eller lite arvefaktoren egentlig betyr. Noen synes å ha den holdningen at arv kan en ikke gjøre noe med. Andre forskere mener at arv ikke er det samme som skjebne, men at en faktisk kan gjøre mer med dette enn en tidligere hadde forestilt seg.
Jeg kan nok skrive side opp og side ned om risikofaktorer for hjerterelaterte sykdommer, men det endrer neppe livsstilen hos særlig mange. Like fullt er det enorme gevinster – ikke minst på lang sikt – ved å forebygge hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer. Det handler om å omdanne risikofaktorer til trivselsfaktorer uten at det går på helsen løs. Å endre livsstil kan være vanskelig, men på ingen måte noen umulighet. Mitt råd til deg er å gjøre dette først som sist! Du som enda ikke har hatt problemer knyttet til hjerte og kar, bør – om nødvendig – legge om stilen litt. Det er mye lettere, og ikke minst mer behagelig, å forebygge hjertesykdom enn å rehabiltere eller fikse på et skadet hjerte.
Hjerte- og karsykdommer er det som tar livet av flest nordmenn årlig – med kreft som god nummer to. Derfor skal du ikke unnskylde deg med at dette hender alle andre, bare ikke meg. Hjerte- og karsykdommer kan unngås med forholdsvis enkle grep. Jo tidligere du kommer i gang, dess bedre. Skremmende å tenke på at avleiringsprosessen i blodårene starter allerede i tenårene, og hvis du lukker øynene for dette, kan det få fatale følger for deg senere i livet. Ved mosjon/trening, riktig kosthold, unngå overvekt/fedme, null røyking og mindre stress er du på god vei til å få gjort noe med det. På dette nettstedet ønsker jeg å hjelpe deg med å komme i gang, samt øke forståelsen for sykdommen. Det er lov å håpe at det nytter. Heldig er den som tar dette alvorlig. I tide…
Det er mange som trenger en vekker før en endrer livsstil, ofte kommer denne vekkeren for sent. Forebygging er å foretrekke, men langt fra enkelt. Utfordringen er å skape motivasjon til endring. For de fleste er ikke kunnskap grunn nok til endring. De fleste vet om farene med dårlig kosthold, inaktivitet, røyking etc… men likevel velger en å fortsette som før. Den som finner nøkkelen til motivasjon, kommer langt! Kunnskap endrer, i følge forskning, ikke atferd. Hva er det som gjør at en velger å endre atferd? Finner en svaret på dette, kommer en gjerne nærmere en mer helsevennlig livsstil…
Takk for ditt tankevekkende innspill 🙂 Det er utrolig at det skal være så vanskelig å endre atferd!
Hei!
Tankevekkende ord du kommer med. Det er iallefall noe en bør tenke på og som har satt mitt hode i sving ….
Takk for fint innlegg.
Takk for din gode tilbakemelding! Mange tror at det å endre kosthold er kjedelige saker, at en må si nei til alt som er godt. Slik er det på ingen måte ikke. Det fins utrolig mye deilig mat som også er sunn. En må bare være villig til å forsøke.En god del tror at de ikke liker, selv om det aldri har smakt eller prøvd maten det gjelder.