Lenge gikk det bra, men så kom tilbakeslaget…
Jeg har i et annet innlegg fortalt om hvordan de første ukene etter hjerteoperasjonen artet seg da jeg ble utskrevet fra sykehus. Jeg fortalte at fremgangen ikke var særlig stor fra dag til dag, men at jeg etter et par-tre dager kunne si at det gikk framover – sakte men sikkert. Jeg laget meg et par små trimløyper i hagen. Jeg ønsket ikke å løpe, så jeg begrenset det til rask gåing, som regel fire runder i strekk. Jeg tok tiden hver gang. Tidtakingen indikerte at det gikk fremover for hver dag. Innimellom gikk jeg lengre turer, dvs. noen få kilometer. Etter hvert økte jeg lengden på turene. Stort sett trimmet jeg to ganger daglig. Drivkraften var å bli fort frisk igjen.
Men tilbakeslaget kom da jeg minst ventet det!
Plutselig fikk jeg lett feber (37,7 – 37,9), jeg ble tungpustet og syntes det var tyngre å bevege seg…
Etter et par dager gikk jeg til fastlegen. Han lyttet på lungene, men kunne ikke høre noe. Derimot var CRP-verdien unormalt høy, og dermed ble jeg sykehusinnlagt på Haraldsplass. Jeg tror infeksjonen ble oppdaget tidlig, for etter at jeg kom på sykehuset, forverret tilstanden seg fra time til time. Min kjære hadde reist hjem, og jeg var igjen i akuttmottaket. Nå hadde jeg ikke ork til å sjekke om skoene mine stod på golvet ved siden av sengen – eller om de var i den blå pasientposen, enda jeg et par timer tidligere selv hadde kjørt bil til sykehuset. Jeg følte meg elendig. Da sendte jeg sms til min kone med følgende spørsmål: «Vet du om skoene er ved siden av sengen – eller ligger de i den blå pasientposen?» Straks meldingen var sendt, forstod jeg hvilket budskap jeg egentlig hadde formidlet. Min bedre halvdel oppfattet straks at tilstanden hadde forverret seg.
Jeg ble innlagt på medisinsk generell post i 2. etasje, på et fredelig tremannsrom. Pleierne har jeg bare godt å si om! Jeg følte at jeg ble tatt hånd om på en vennlig og god måte. F.eks. nattevakt Nina, hun var utrolig blid og imøtekommende. Uansett når på døgnet hun ble tilkalt, var hun like strålende!
For å gjøre en lang historie kort; jeg hadde pådratt meg lungebetennelse på venstre lunge – noe som trolig var en følgeskade etter hjerteoperasjonen. Lungebetennelse etter en hjerteoperasjon er alvorlig. Noen ganger hender det at hjerteopererte utvikler lungebetennelse eller andre sykdommer. Dette fordi en under operasjonen er koblet til en hjerte- lungemaskin, noe som er en svær påkjenning for hele organismen, ikke minst immunforsvaret. At jeg fikk lungebetennelse, var fordi lungen ikke hadde åpnet seg skikkelig nederst på venstre side. Der hadde det dannet seg et infiltrat, og i denne «sammenfiltringen» hadde bakterier etablert seg. Dermed var lungebetennelse et faktum. Heldigvis traff en svært godt med den intravenøse medisinen, og det varte ikke lenge før blodprøvene viste riktig retning.
Etter fem dager fikk jeg reise hjem. Men det var bare så vidt… Hvorfor skal du få vite senere!
Godt skrevet, du er flink til å fortelle på en god måte. Og det som er enda bedre er at du faktisk ble frisk igjen 🙂
Det var pent sagt! Takk for tilbakemeldingen din!