Fotpleie. Nødvendig egenomsorg.
Jeg stusser ikke på å ta jevnlig service på bilen, enda tusenlappene flyr fort. Men å ta service på meg selv, sitter mye lenger inne. For eksempel det å få en sjekk av føttene, kroppsdelen som utsettes for den største belastningen gjennom livet.
Det tok mange tiår før jeg selv oppsøkte en fotterapeut, men da jeg først gjorde det, forstod jeg snart hva jeg hadde gått glipp av. Å få føttene stelt av en profesjonell terapeut, er gull verdt. Det gir økt velvære.
Likevel skal man ha tungen beint i munnen for det er forskjell på fotterapeut og fotpleier. Fotterapeut er en profesjon der vedkommende har flere års utdannelse innen yrket. De hører inn under kategorien autorisert helsepersonell. Fotterapeutenes arbeidsområder spenner fra kompetanse på fottøy, gangmønster og sykdommer som har innvirkning på føttene og kroppens bevegelsesapparat.
Den andre gruppen, fotpleier, er mer en selvlaget betegnelse for en tjenesteyter som kanskje har noen kurs og seminarer i bunn. Har man diabetes for eksempel, bør man uten tvil oppsøke en fotterapeut med fordypning i sykdommen. Det gir trygghet. Tallet på fotterapeuter med diabeteskompetanse har passert 200 på landsbasis (jfr. fotterapeutforbundet).
Dessverre er det slik at om man trenger fotterapeut av medisinske årsaker, fins det i dag ingen refusjonsordning fra f.eks. Helfo. Man må stort sett betale alt fra egen lommebok. En vanlig økt hos min fotterapeut varer i ca 40-45 minutter og koster 740 kroner.
Min anbefaling er; ta en service på deg selv – bestill time hos en fotterapeut. Er du i tvil om hvor disse fins, sjekk finnfotterapeut.no.
Les også: Sjekk føttene
Fotos: wangyanwei (Pixabay) / Bokstav J: Gerd Altmann (Pixabay)