Hva meisene gjør når hauken kommer…

I denne artikkelen kan du lese om haukens inntreden i meiseflokken. www.johnsteffensen.no

Hauken kommer, men meisene vet råd…

Når hauken viser seg, varsler meisene hverandre på en effektiv måte

Når hauken kommer, har meisene et internt varslingssystem... Foto - John Steffensen
En spurvehauk har fanget sitt bytte. Den lille bjerkefinken får en pinefull død. Foto – John Steffensen, johnsteffensen.no

Jeg har et fugletre utenfor stuevinduet, et yndet tilholdssted for småfugler. Her får de servert mat såvel fra meiseboller som foringsautomater. Det er stinn brakke hele tiden. De som ikke klarer å finne mat fra treets greiner, tråler bakken på jakt etter smuler. Det er artig å studere fuglelivet, og mangfoldet er stort. Meisene er i flertall, meiser av ulike slag; blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, svartmeis etc.

Men en dag i vinter ble det plutselig helt stille i fugletreet. Der det hadde yret av liv i månedsvis, var det nå ikke en eneste fugl å oppdrive. Det var for så vidt ingen overraskelse for synderen hadde åpenbart seg dagen i forveien. Plutselig gjorde en stor fugl entre og satte seg på telefonledningen like ved fugletreet. En spurvehauk hadde gjort sitt inntog, og den var sulten. Nå hadde den havnet like i matfatet, og rettene, dvs. småfuglene, var mange. Den gjorde seg klar til å angripe, rått og brutalt ta livet av småfuglene.

Les også: «Meisenes kjønn er både lett og ikke lett å se»

Det var helt sikkert et drama som utspilte seg i hagen den dagen, et drama der liten og stor gjorde seg klar til kampen for tilværelsen. I boken om meisenes hemmelige liv forteller Andreas Tjernshaugen om når hauken gjør sin entre i småfuglenes verden. Og her tror jeg noe av hemmeligheten ligger, noe av det som egentlig foregikk i hagen vår, og som jeg ikke hadde tid eller tålmodighet til å få med meg. Det faktum at alle småfuglene plutselig var forsvunnet, var helt sikkert et resultat av spurvehaukens tilstedeværelse. Småfuglene skydde umiddelbart banen, og noen av dem måtte trolig også bøte med livet, mens andre søkte dekning langt unna. Meisenes interne varslingssystem var trolig til uvurderlig hjelp for de fleste av dem i den farefulle situasjonen som hadde oppstått.

Når meisene oppdager at det er en hauk i området, varsler de hverandre et med enkelt, svært lyst pip. Dette korte pipet bærer ikke så langt som meisenes øvrige skurrelyder, og den lyse og svært kortvarigelyden varsler fuglene om en akutt og alvorlig fare. Voksne fugler fryser straks alle bevegelser og forblir musestille, med mindre de sitter svært utsatt til og må forsøke å finne seg et annet og bedre tilholdssted. Endatil meisunger blir dørgende stille når de hører dette alarmsignalet, og de slutter å lage tiggelyder (dvs. at de slutter å rope etter mat). At fugleungene reagerer slik på varselsignalet, tyder på at varsellyden er medfødt.

Det lyse pipet er kort fordi det skal bli vanskelig for rovfuglen å finne ut hvor signalet ble sendt fra. Utover dette varselssignalet har meisene et helt repertoar av ulike skurrende alarmsignaler, lyder som fuglene benytter når de varsler hverandre om andre tregere og mindre akutte farer, som f.eks. mennesker i området, en rovfugl som sitter i ro – eller firbeinte dyr. Meisene gjør også diverse hektiste vingebevegelser og andre opphissede kroppsfakter som indikerer at fienden er avslørt, noe som i seg selv kan være livreddende, fordi en jeger vanskelig kan klare å fange et dyr når byttet vet hvor jegeren befinner seg. 

Les også «Meisenes enorme arbeidsinnsats for å skaffe mat til ungene»

 

 

La andre få vite om dette innlegget..