Tommel opp – Tommel ned
To verdener
Vi hadde kjøpt ny oppvaskmaskin på nettet, og etter få dager var den leveringsklar «ved fortauskanten» hjemme. Frakten var gratis, men skulle vi ha den levert nærmere huset, måtte vi betale ekstra for det. Nå har vi ingen «fortauskant» der vi bor, men vi skjønte tegningen og tok med oss sekkehjulet opp til hovedveien, dvs. ca 250 meter. Det var der Postnords sjåfør skulle ankomme. Han hadde ringt oss for en halvtime siden, og vi stod klare. Snøen hadde lavet ned i mange timer, så den planlagte sisteetappen med firhjulstrekkeren vår var utelukket.
Fra det ene…
Akkurat på minuttet ankom sjåføren. En blid og vennlig mann med et utenlandsk navn som ikke var mulig å gjenta sånn uten videre, og som i tillegg ga betydelige utfordringer for tungebåndet. Sjåføren var velvilligheten selv, og da han forstod at vi skulle dra maskinen ned til huset i snødrevet, var han på tilbudssiden med en gang. Vi senset fort at denne, vår «nye» landsmann, tydeligvis hadde en annen kulturell bakgrunn enn oss, at han sikkert kom fra et miljø der folk flest har stor respekt for de eldre i samfunnet, og der de er vant til å gi hverandre en hjelpende hånd. Sjåføren ville svært gjerne assistere oss, men vi forsikret at dette skulle vi klare. Litt motvillig steg han inn i førerhuset, smilte og vinket. Så kjørte han noen hundre meter bort til snuplassen, men da han kom tilbake, stanset han opp i et slags siste forsøk på å overtale oss til å ta i mot hjelpen hans. Men vi hadde kontroll, og takket for omtanken, og dermed dro han sin vei.
Til det andre…
Men mannen hadde gjort inntrykk på oss. Snakk om topp service! Snakk om vennlighet og omtanke! Sånn service var på ingen måte hverdagskost. Vi kom begge til å til å tenke på jenten i fiskedisken som noen dager tidligere hadde ekspedert oss på Coop OBS. Vi ville ha røkt torskefilet, og valgte det stykket som passet oss best. Men vi ble lang i masken da vi spurte henne om hun kunne dele opp fisken for oss: «Jeg har dessverre ikke lov til å skjære opp fisk som er på tilbud,» lød svaret litt bryskt. Vi skulle ikke sagt noe om det hadde vært kø ved fiskedisken, men vi var de eneste kundene. Dermed pakket hun inn hele fileten, for når fisken hos Coop OBS er på tilbud, får kunden jammen anstrenge seg litt selv. Da vi gikk videre med den hele torskefileten, så vi på de 5-6 andre røkte torskefiletene som var blitt delt i to, fordi de fleste kundene bare ville ha den nederste delen på fileten. – Mon tro hvem som hadde skåret over de filetene…? undret vi oss. Det var vel neppe kundene som hadde svingt kniven… Og hvor mye ekstraarbeid ville det være for damen i fiskedisken om hun hadde svingt kniven to ganger til – for oss, de eneste kundene der og da? For vår filet skulle bare skjæres i tre stykker. Nei, dette var pinlig, veldig dårlig, Coop OBS!
Men den serviceinnstilte, hyggelige og blide Postnord-sjåføren måtte vi skryte av ved første anledning. Tidlig neste morgen tok vi kontakt med transportfirmaet og ba dem bringe videre vår svært positive opplevelse til såvel sjåfør som hans overordnede. For dette var topp service, Postnord! Tusen takk!
