Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, på rett spor…

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, på rett spor.

Innlegget ble sist oppdatert 1. februar 2021 – kl 11:40

Etter at Oddgeir Bruaset hadde gitt NRK-seerne 12 sesonger med «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», overtok sogningen Arve Uglum i 2015. Han holdt det gående til i fjor da han forlot NRK til fordel for redaktørjobben i Sogn Avis. I år er det Noralv Pedersen som har ansvar for serien, som nesten er som en nasjonalskatt å regne. Programmet forteller om den nasjonen vi er – og den vi en gang var.  Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er nå i 19. sesong. Om du ønsker å se alle episodene helt tilbake fra 2002, kan du sjekke denne lenken.

Selv om den forrige programlederen, Arve Uglum, i 2020 mottok Kringkastingsprisen for arbeidet med serien, en pris som tildeles personer som utmerker seg gjennom å bruke nynorsk og dialekt i formidlingen, var undertegnede bare sånn passe fornøyd med Uglums innsats. I 2019 fikk serien terningkast 3, noe som bl.a. ble begrunnet med at til tross for at Uglum er en dyktig journalist, som i flere år har vist at han mestrer greit «Der ingen skulle tru»-konseptet, synes jeg ikke at » Uglum helt klarer å komme under huden på hovedpersonene, det blir en slags «light»-versjon, som tidvis oppleves usammenhengende og uinteressant.» 

Bedre musikk

Den nye mannen, Noralv Pedersen fra Vik i Sogn, er den tredje programlederen i den populære serien. Pedersen har tidligere jobbet med research for samme program, så han kjenner konseptet godt. Etter å ha sett alle episodene i år, konstaterer jeg at serien har fått et løft. Arve Uglum kunne tidvis oppleves litt dyster og noe «satt», mens Noralv Pedersen er friskere og mer på hugget. Fotograferingen er som vanlig flott, tidvis nydelig, men i inneværende sesong har tonefølget, dvs. musikken, fått et løft. Den enerverende klimpringen eller jamringen er omtrent borte, og det var på høy tid.

I siget

Jeg konstaterer at Pedersen har vist stigning fra program til program, og at han utretter mye bra. I første episode (fra Hovden) ble det riktignok svært ofte sagt at man ønsket seg hjem til jul, et utsagn som ble gjentatt ørten ganger. I det andre programmet (fra Herøya) var det enkelte problemstillinger som forble uavklarte og/eller ubesvarte, i tillegg til at jeg syntes episoden ble litt i lengste laget. Enda flere uavklarte spørsmål satt vi igjen med etter sesongens tredje episode (fra Presteroi). Her har Noralv Pedersen mye å lære av nestoren selv; Oddgeir Bruaset. Bruaset evnet på en unik måte å si mye med få ord. Den samme fortellerkunst som Alf Prøysen mestret til fullkommenhet. I det hele synes jeg at Pedersen har mest å gå på akkurat her, det blir litt mange løse tråder eller uavklarte problemstillinger.

Kan være rett mann

Likevel føler jeg at Pedersen kan være rett mann til å føre suksessen videre. Vi gleder oss til resten – ikke minst om ett år når Noralv Pedersen er blitt skikkelig varm i trøyen. Inneværende sesong, etter å ha sett alle episodene i år, gir jeg «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» (sesong 19) en klar femmer.

Terningkast:  1   2   3   4   5   6

KLIKK PÅ BILDET FOR MER

 

La andre få vite om dette innlegget..