Bibelord
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»
(Salmene 8, 4-5)
Om tro på Gud
I de siste ukene har jeg kost meg med tidligere episoder av NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». I den fjerde sesongen handlet en av episodene om Per Sørflaten på Laksfjordvidda i Finmark. Han bodde i en kombinasjon av gamme og vikinghus, og dette hadde vært hans bolig i 15 år. Hunde-Per som han også ble kalt, var genuint interessert i historie og natur. Mot slutten av programmet, sittende ved en uvanlig stor bjørk, blir Per andektig. Stilt overfor denne kjempen av et tre som i årtier har klort seg fast på den svært værharde vidden, kommer han med følgende tankevekkende erkjennelse:
«Jeg føler meg liten og ydmyk når jeg ser på det fantastiske skaperverket. Elva renner forbi. den har rent og rent og rent. Jeg mitt usle menneskekryp har bare en kort tid på jorden.
Jeg tror på Gud. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg vært naiv. Men jeg tror ikke at Gud er en gammel mann med hvitt skjegg som sitter på en sky og passer på oss. Jeg ser skaperverket i sin helhet; stjerner og planeter som går i en ordnet form. Vitenskapen har prøvd å finne ut av dette, men finner ikke svaret.
Jeg har en andakt for meg selv hver morgen. Jeg ber Vårherre gjøre det slik at jeg blir en fin mann i dag, og gjør det beste for min neste.»
Sett i lys av alt det storslagne som fins både på makro- og mikronivå, skjønner jeg godt hva salmisten tenkte på da han skrev: «Hva er da et menneske…? (JS)
Jeg anbefaler deg: «Hvor er himmelen?»
Ta vare på Guds ord!
Din tid er nå!
Les flere tanker og ord fra Bibelen
Illustrasjon øverst: CDD20 (Pixabay)
