Verdensmarkedet bryter sammen. Hvor uventet var det, Erna Solberg?

Verdensmarkedet for medisinsk utstyr bryter sammen. Hvor uventet var det, Erna Solberg?

Coronaviruset pluss litt til…

Søndag 1. mars sa statsminister Erna Solberg følgende: «Verdensmarkedet for medisinsk beskyttelsesutstyr har sluttet å fungere.» Hvis vi også legger til at WHO (Verdens helseorganisasjon) i dag meddelte at «etterspørselen etter medisinsk utstyr er langt større enn tilgjengelige lagre, og at vi sliter med å få tilgang til flere forsyninger», viser dette tydelig hvilken fortvilet situasjon vi har havnet i. WHO ber medlemslandene «sørge for å ha respiratorer til bruk i intensivbehandling på lager.» Et helt annet spørsmål er om f.eks. Norge har nok intensivsykepleiere som kan håndtere disse respiratorene? Og spør du meg, har vi vel neppe spesielt mange ekstra respiratorer «på lager». De fleste er trolig i bruk allerede.

Erna Solberg annonserte også at de ville forsøke å komme i dialog med norske firmaer og andre aktører som kunne ha gode innspill til hvordan vi skulle kunne møte den medisinske krisen ettersom verdensmarkedet for denslags nå har sluttet å fungere.

Nå må norske politikere handle, ikke bare utrede…

Undertegnede har flere ganger skrevet innlegg om hvor vanskelig det er å skaffe flere viktige medisiner i Norge. Først og fremst fordi det meste av legemiddelfabrikkene befinner seg i Asia. Det er særlig India og Kina som er betydelige produsenter av livsviktige medisiner for verdenssamfunnet. Utbruddet av coronaviruset i Kina har på ingen måte gjort tilgangen til medisiner og medisinsk utstyr enklere. Jeg mener at norske myndigheter snarest bør ta inn over seg at vi ikke lever i noen ideell verden. Vi har dessverre gjort oss avhengige av at alt fungerer som normalt, og at så snart noe uventet eller uønsket inntreffer, kommer vi bakpå så det holder. Selvforsyning var i flere tiår viktig for landet vårt. I dag er det dessverre slik at det meste er basert på at vi til enhver tid skal kunne kjøpe eller skaffe fra andre land det vi mangler, hvis en krise oppstår. Les hva jeg skrev 4. november 2019, så ser du hvilken fortvilet situasjon Norge har havnet i. Dette er ene og alene politikernes ansvar, politikere som synes å mene at de kan vedta seg ut av det aller meste. Man setter bare ned et utvalg som skal komme med sin tilråding om et år eller tre. Men slike utgreiinger og innstillinger hjelper fint lite når akutte kriser oppstår. Nå står vi midt oppi en slik uønsket hendelse, og Erna Solberg må ta sin del av ansvaret for at de mange bekymringsmeldingene som ble gitt i forkant, aldri ble tatt på alvor. 

Bekymringen gjelder mye mer enn mangel på medisiner og utstyr…

Bekymringen gjelder ikke bare medisiner og medisinsk utstyr, det gjelder like mye vårt lands evne til å være selvforsynt med f.eks. mat. Det gjelder like mye vårt lands beredskap mtp. kriser, terrorangrep og krigshandlinger. Det gjelder like mye nedbyggingen av det norske forsvaret. Vi har gode soldater, men de er for få. Vi har avanserte våpen, men de er ikke mange… Vi har levd i en tro på at alle vil oss vel, og at verden er et ideellt sted å være. Hva var det som fikk noen til å tro på slikt? Nå bør politikerne ta rev i seilene og sørge for at vi er godt rustet når fremtidige kriser oppstår. For her gjelder det ikke bare «hvis», det blir «når» kriser oppstår. For kriser vil komme, også etter at Covid-19 epidemien har kulminert.

Tekst: John Steffensen. Foto øverst: Richard Catabay / Unsplash

Vår felles fremtid formes av vår historie. Collage laget av www.johnsteffensen.no
Historien gjentar seg… KLIKK PÅ PUSLESPILLET.

La andre få vite om dette innlegget..