Uro blant pensjonistene

Pensjonistene er meget misfornøyd med at de mister kjøpekraft, en reduksjon som "over tid som blir betydelig, ikke bare sammenlignet med lønnsutviklingen, men også sammenlignet med inflasjonen. Hvilke andre samfunnsgrupper ville stilltiende akseptert at de fikk mindre å rutte med? www.johnsteffensen.no

Pensjonistene vil ha forhandlingsretten tilbake

Uro blant landets pensjonister

Pensjonistene føler seg sveket av politikerne. «Det er ikke klokt at 25 prosent av befolkningen ikke skal være en del av det organiserte samfunnslivet.»

Det er økende uro blant landets pensjonister, dvs. 1/4 av befolkningen. I flere sammenhenger kommer misnøyen stadig til syne, blant annet hos mange tidligere LO-medlemmer og Utdanningsforbundets medlemmer. Det samme gjelder hos pensjonister som aldri har hatt noen fagforeningstilhørighet.

Den tidligere så mektige, og nå pensjonerte, LO-tillitsvalgte, Jan Davidsen (Norsk Kommuneforbund/Fagforbundet), bruker sterke ord når han målbærer pensjonistenes økende frustrasjon. Til Bergensavisen tordner han: «Pensjonistene er forbannet og føler seg lurt». I et annet fagforbund, Utdanningsforbundet, tar stadig flere pensjonister til orde for at det må dannes et nytt forbund; Lærerpensjonistenes landsforbund. Målet er å danne en organisasjon som skal fronte pensjonistenes saker, blant annet i kampen om budsjettmidlene og omsorgen for de eldre. De har liten tro på at Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) som arbeider for å sikre og videreutvikle trygge pensjonsvilkår, evner å gjøre dette. En annen organisasjon, Seniorsaken, er også opptatt av at pensjonistene mister kjøpekraft, en reduksjon som «over tid som blir betydelig, ikke bare sammenlignet med lønnsutviklingen, men også sammenlignet med inflasjonen».

Også Jan Davidsen er klinkende klar: «Vi må få forhandlingsretten tilbake. Det er ikke klokt at 25 prosent av befolkningen ikke skal være en del av det organiserte samfunnslivet, at vi skal stå med lua i hånden mens de yrkesaktive forhandler».

Davidsen sier videre at mange pensjonister kommer alt for sent på banen. Han etterlyser særlig folk mellom 60 og 70 år og rundt 30 000 uføretrygdede i alle aldre som han svært gjerne skulle sett i sine rekker, dvs. i Pensjonistforbundet.

Dette er hovedgrunnene til at pensjonistene føler seg urettferdig behandlet og tilsidesatt, nærmest umyndiggjort:

 Pensjonistene forlanger forhandlingsretten tilbake, en rett som ble fjernet da den nye pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Tidligere kunne pensjonistene anke til Stortinget om de ikke ble enige med staten. 

Det oppleves urettferdig at pensjonistene som utgjør 1/4 av befolkningen, ikke får være en del av det organiserte samfunnslivet, at de må stå med lua i hånden mens de yrkesaktive forhandler budsjettmidlene.  

 I 2016 ligger det an til å bli en reell kjøpekraft-nedgang på 0,55 prosent for alderspensjonistene. (Se også forrige oppgjør: 2015.) Dette blir i så fall andre gang på rad(!) at pensjonistene får redusert kjøpekraft. Problemet er at ved moderate lønnsoppgjør vil alderspensjonistene alltid komme skjevt ut, og urettferdigheten vil øke ytterligere. Sakte, men sikkert, vil alderspensjonistenes kjøpekraft forvitre. Sett over flere år kommer pensjonistene til å sakke kraftig akterut lønnsmessig. 0,55% i 2016 og 0,75% i 2015 høres gjerne beskjedent ut, men hvis reduksjonen gjentas gjennom flere trygdeoppgjør, vil et slikt fradragsregime på sikt komme til å bety svært mye. Det blir som en rullende snøball… Det er dette systemet mange alderspensjonister finner dypt urettferdig! Seniorsaken konstaterer at regjeringen nå velger å se bort fra den blå-blå regjeringens forrige statsråd Erikssons løfte (etter trygdeoppgjøret i 2015) om å komme tilbake med en skisse til endring av regulering av pensjonene etter at de eldre fikk nedgang i kjøpekraften i fjor. Den nåværende statsråden, Anniken Hauglie, har derimot gitt beskjed om at regjeringen ikke kommer til å gjøre noe med dette likevel(!) og at de vil opprettholde det samme systemet. Dette provoserer pensjonistene kraftig!

Pensjonistene ønsker på sikt at de som er yrkesaktive kan komme til å streike på vegne av pensjonistene for å sette makt bak kravene.

Det såkalte toleransebeløpet på 15 000 kroner for AFP-pensjonister i offentlig sektor har aldri vært indeksregulert. Beløpet oppleves som lite og skaper problemer for pensjonister som fremdeles har evne og vilje til å gjøre en viss arbeidsinnsats.

Aktuell lenke: Det pinlige og urettferdige trygdeoppgjøret 2015

Gjør din plikt og krev din rett, har vært Jan Davidsens rettesnor gjennom livet, et slagord som utmerket godt kan overføres til pensjonistene som har jobbet hele livet, og som nå stiller krav. Personlig vurderer jeg nå å engasjere meg sterkere i pensjonistsaken. Jeg hører jo til den aldersgruppen som Davidsen mener bør komme sterkere på banen.

Annen relevant lenke: Bergensavisens artikkel om Pensjonistforbundets leder: «Nå er Jan på banen igjen…»

 

La andre få vite om dette innlegget..